HYGGE!

Da kan rett og slett Simon og jeg rapportere om at isbilen er observert ved nybrua. Så nå blir det godis over hele byen!

Kanskje dukker denne karen opp?

Julestemning

I dag, den 17. desember noterer vi rolig langtur i treningsdagboka..På beina! Knærne begynner å knirke, som i et forsøk på å fortelle oss at ski hadde vært kult. Termometeret utafor døra viser 12 blå, men faren for feil er stor for den lille leiligheten er ikke helt trekkfri. Vinden i døra slukker ikke en fakkel, men det er ingen underdrivelse å påstå at det var 15 kalde på Stokkanhaugen i dag. 

Morten tørrtrener på teknikken han skal bruke når det går fort på div hockeykamper i jula! Selvsagt avhenger kampene av om det finnes is i Kongsberg, men vi må jo klare å leite frem noe. Mer info kommer når kara fra Sahara <--Ironi fordi det er kaldt her, kommer hjem og tar en inspeksjon av forholdene i hjembyen. 

Utenfor Estenstadhytta var utsikten utmerket. 

Sees i jula!

Leang1

I disse triste eksamenstider er det ingenting som er så godt som å trene litt! Det var både Mathias "Stiller" Goodhill og jeg dønn enige om, og vi tok derfor likesågodt turen bortom Leangen travbane. Her ble det trent både trav og galopp. Og seph litt godt gammaldags løping!

"Og han er tøff i pysjamas. Og han er tøff i tights!"

"Å stå her å se isen smelte (nå tenker kanskje den observante leser at isen i en ishall smelter da ikke, men jeg skal love deg at når både Mathias OG undertegnede oppholder seg i området blir det rimlig hææææææt) er faktisk bedre, nei, MYE bedre enn å lese til eksamen" - Goodhill filosoferende om hvor trist livet er om dagen

"Her kommer tøffetøffetøffetøff! wawaaaaaaaa jejeeeeeeeeeee"

Han fyren her har vi rett og slett leid inn til å ordne isen for oss i romjula. Da blire trøkk trøkk!

Årsfesten på direkten

Årsfesten er i gang i dette øyeblikk. Dere der hjemme går glipp av..:

Nr.1: Denne gjengen her.

Nr.2: Velkomstdrinken "Tre", med smak av granbar.

Nr.2: Sexy Bitch med gamle kara!

Nr.3: Korøvelse i gangen. "Alle fugler små de er" tostemt.

Nr.4: Jan V's forføreriske blikk.

Nr.5: Tines frekke dansetrinn.

Rød hvit og blå

Det nærmer seg ny sesong og det er på tide og velge gruppe igjen. Veldig snart kommer søknadsskjemaet og vi må alle sammen tenke over hvilken gruppe vi tilhører enten det er hvit, blå eller rød, eller gruppa under hvit som vil si at du ikke er i elitegruppen men kommer til å slenge med på noen norgescupløp. Kriteriene blir noe forandret i år men ikke så altfor mye så vi bør kunne gjøre oss opp en mening om hvilken gruppe vi tilhører før skjemaene kommer ut.

Funfact nr.1: Gruppene får økonomisk støtte etter hvor stort areal de tar opp i norgesflagget:) 

Ingjerd Myhre med et norgesflagg etter 7.plassen på sprinten i Italia. Kilden er laagendalsposten.no og Erik Borg tok bildet.  

Samlinger vinter og vår 2010

Her kommer en oversikt over de samlingene vi skal ha for å forberede oss til sesongen 2010. Londonsamlingen er foreløpig på tegnebordet og dermed ikke helt klar. Det er forsåvidt JKsamlingen også. 

Benytter sjansen til å ønske de foreløpig tre utenlandske velkommen. Fra Bulgaria: Ivan Sirakov (les på hjemmesiden hans, note: Her står det at latviske Laura Vike også kommer til Kongsberg. Det er ikke tilfelle). Ivan er senior og satser på EM.  

Selv om de skreiv om seg selv under, nevnte de ikke hvor gode de er. Julia Gross løp opp Sveits fra 4. til 1. plass på jr. VM stafetten og Severin Howald, som i år ble tatt opp til det sveitsiske herrelandslaget, ble nummer seks på sprinten i det samme mesterskapet.  добре дошли Snakkes dudes:)  

Hei KOL!

Now, you have the chance to follow a conversation between two swiss orienteers.
One of them is male, 20 years old and a member of the national team (senior). He lives near Bern and likes eating cheese.
The second person is female, 18 years old, also a member of the national team but junior.
Instead of running in the forest, she is selling fruits, vegetable, chocolate, milk and many more goods at the moment.

Maybe you were able to solve the puzzle. The first person is Severin Howald, the second Julia Gross. We are the two Swiss runners which will join you next spring.

Julia: I think we should present ourselves to the members of KOL. What do you think?
Sevä: Yes, definitely. But how?
Julia: We could write an essay about us. Maybe Jörg would send it to each member.
Sevä: No, that’s boring! We should do a little conversation.

Julia: Ok. Hei Sevä. How’s life in Oberönz?
Sevä: Hei, oh it’s great. I’m still working to earn some money, to travel next year all over the world. In January I will go for 4 weeks to South Africa and in February I’ll travel to Portugal and Italy.
Besides work I’m having a rest and I am lying around.
And what about you? How are you?
Julia: Oh, thank’s, I’m fine. It looks like if you won’t spend much time at home next year. While you’re discovering the whole world, I’ll watch over children. I’d like to help in different schools to get experiences. But don’t think I’ll only stay at home!
In March, I’ll move to Denmark, to Silkeborg.
Sevä: Ah ok, that’s also a nice life.

Julia: Sevä, let us learn Norwegian now! Do you now what “glad” means? Cheerful!
This would be a good description for us two, wouldn’t it?
Sevä: Yes indeed but also “rask i vendingen”, aren’t we?
Julia: Hihi, of course! The elks have to be afraid of us.;-)

Sevä: Shouldn’t we add on two photographs?
Julia: A picture? If it’s necessary…

Julia: But now, that’s enough for today.
Sevä: Ok, so have a nice evening.
Julia: You too, bye Sevä.
Sevä: Ha det bra.

If somebody has any further questions, please contact us: julia.gross@gmx.ch and howaldse@msn.com

LAX

Hei og hopp!
Dette er en liten add-on på Mari og Christinas alternativ treningsinnlegg. Og del 3 gjelder det fantastiske spillet Lacrosse.
LAX er ikke akkurat blant de mest utbredte idrettene i Norge, det finnes i underkant av 200 spillere i Norge, hvor flesteparten er økonomistudenter. Det er bare vi som er tøffe nok til en slik hard idrett;)

Det man trenger for å spille Lacrosse er:

Spillere og cheerleadere (spesielt viktig med cheerleadere).

Har man det kan man starte å leke:

Så gjelder det bare å score flest mulig mål, og holde seg på beina (noe som faktisk ikke er så veldig lett når man møter landslagsspillere på 1.90 og 100kg).

KOL 09

Mitt bidrag til årsfilmen 09, Sindres kommer senere i kveld, evt. i morgen. Skal også prøve og få tak i Tines film.

Følte det ble litt smått med artige klipp (skyldes latskap fra min side da jeg rett og slett ikke orket å bruke to helger på å se igjennom alt av materiale), så jeg slang med et lite bonusklipp fra NM sprint og Jr. stafett.

Godstemning aus Deutschland

Da kan vi rett og slett her på koljunior.blogspot.com, som første medium i o-Norge (muligens, kan rett og slettes tenkes vår kjente og kjære KOLWEB var først ute), melde om at vår egen Ingjerd Murre tok SØLV på langdistansen i JEC i dag. SWEEEEEEEEET!:D:D koljunior tar av seg både hatt og frakk (blotter?) og neier og bukker. Mer info om JEC finner du HER

Ingjerd i farta. Weeeee

Årsfilm - KOL 08

Som en liten teaser til helgens premiere på årsfilmen 09 kommer nå en heldigitalisert og remastered versjon av fjorårets årsfilm. Enjoy!



For de som er game nok til å bli med til Vinstra har Bakke fiksa en leken event-greie til venstre. Attend folkens!

Mysteriet rundt 3Dmøllen

Har du noen gang lurt på hva som er under beltet på tredemøllen? Hva er det som gjør at beltet ikke stopper opp hver gang man lander liksom? mysteriousss! Dette ble et emne for diskusjon på en langtur for litt siden og alle kom med flere teorier men vi hadde ikke peil. De fleste gikk med på at det kunne gå ann å ha et brett med veldig mange små hjul på rekke og rad, men at man kanskje ville kjenne at det var ujevnheter og at det ikke er så slitesterkt. Teorien om et tjukt lag med ull ble fort forkastet, men kunne ha svart for fjæringen. Bekeberg ymtet frempå at det måtte være noe som er tilnærmet friksjonsfritt men akkurat HVA det er laget av visste vi fortsatt ikke.

Dette tok nattesøvnen fra meg så jeg bare måtte sjekke. Så en dag jeg var i styrkerommet i idrettsbygget på Dragvoll latet jeg som jeg måtte knyte skolissen etter å ha varmet opp på tredemøllen. Jeg bøyde meg ned og løftet beltet noen cm opp fra underlaget. Det var skuffende nok ingen 3D-nisser som sto med hendene over hodet og dro beltet fremover. Ikke fant jeg mye ull heller. Underlaget på tredemøllen på Dragvoll består av, vent på det (wait for it, barney Stinson) en glatt treplate!

Etter å ha lest meg opp på treadmills kan koljunior avsløre at de i de fleste sammenhenger er laget av laminert tre og ofte smørt inn med lube. Blant eliten (treadmilldoctor, 2009) blir platen omtalt som "dekket" eller "sengen" (bed).  "Dekket" er utskiftbart og dekker ikke absolutt hele lengden. Bakerst på platen kan det se ut som det er en liten sprekk og at den derfor er ødelagt men dette er kun der løpeplaten slutter og er designet slik at den i tillegg til sin naturlige svikt, fjærer enda litt ekstra. Det kan jo også være en fordel at den tåler en del. Bare se her:

Sjekk ut ulike dekk til forskjellige modeller hos treadmilldoctor.com. 

Hei og hå

JK 2009

En småforsinket film fra Tommi, Torjus Sigurd (+ foreldre) og Tobbes tur til England og JK i påsken i år. Litt varierende hva som ble filmet, men det får duge.

Oktobertrening trønderstyle

Anbefalt tonefølge <-- trykk

"Ring meg a! Skifta til vinterdekk nå;)" Det var ikke tvil. En sånn melding fra Petter betyr bare en ting. SKIFØRE!!! HÆHÆHÆHÆHLÆLÆLÆLJIPPIYEAH!! Mistenkte egentlig mulighet for skiføre i marka etter å ha løpt en rimlig frekk nummetur med Harri. 10 cm snø i Estenstadmarka ekke akkurat hverdagskost, men så er jo ikke været i Trondheim så veldig hverdagslig heller da.

Uansett, kl 19 var vi på plass i Bymarka for å ta årets første stavtak. Og for en tur det ble! Ikke bare var det snø i "sporet", det var jaggu meg snø på trærne også gitt! Og for virkelig å få den gode vinterfølelsen, og få bekreftet at "Ja, det er vinter, og det er skiforhold", møtte vi ca 15 personer som gikk på beina. Mot fattige 3 stykker på ski. Er jo ikke sjokka da, det er det eneste stedet i Trondheim det er skiforhold, så som seg hør og bør er det også her turgåerne (uten ski) møter opp.

Skituren ble ikke så lang (viktig å ikke bli for god på ski før Blodslitet), men vi fikk jo sanka litt minutter i boka. Og IKKE MINST satt ny rekord for tidlig skitur:D Sweeeeeeet!

Trykk på bildet og se NØYE på.... hmmmm du finner kanskje ut det selv

Førnøyd kongsbergkar på sesongens første skitur!

To stk tommel opp i (god)været

Oslos bratteste

I helgen stilte KOL med en liten hurv på startstreken til Oslos bratteste. Med selveste Ægg, Heidi, Marra og Kasin på plass vil jeg si vi bør være fornøyd med oppmøtet. Vi var derimot langt fra alene, for hele 293 stk ivrige sjeler kan nå skryte på seg å ha gjennomført en ubrutt rekke av motbakkeløpet.

Tross kraftig regn, svak vind 3 m/s fra øst, og en lenger frokost rakk vi starten med ett godt kvarter. Altså akkurat passe med tid til å skaffe seg startnummer, samt løpe seg varm i høyre beinet.
For de interesserte (og lokalkjente) gikk trasseen opp Wyllerløypa til tryvannstårnet. For de som ikke har peiling kan jeg informere om at det var ett stykk lang og bratt bakke, som tok for seg 407 m stigning på 2,5 km. Barnemat.næt!

En spurtpris 200 m etter start fikk virkelig fart på fellesstraten, og allerede etter 150 m burde jeg meldt overgang til trimklassen. Godt vi hadde fire representanter, for Heidi skuffet ikke noe mer i motbakkeløp enn i o-løypa. Hun kunne derfor stikke av med både flunkende nye sko, sekk og en herlig oransje skjorte for sin 4 beste tid av kvinnene, og beste tid i D 20-22.
3 X 3 hurra!

Men man skal heller ikke stikke under stol at Christina og Agni også hadde god flyt oppover heia sammen med vareggs, Helene... mer enn hva jeg kan si.
Følger Tobbes gode eksempel :) Hvis du er hypp på flere bilder, er det mer der hvor dette kom fra.

Blogg på 1-2-3... Copy paste fra Tobbe: Uansett, creds, props og kudos til arrangøren for et knakende flott arrangement, og jeg håper at flere fra KOL stiller neste år. Det er ganske awesome, sånn i etterkant.

SNX LIZ

Godvær er o-vær?

Ne ikke i dag gitt. Hele avd. KOL nord valgte rett og slett å droppe HU og HEI utelukkende for å satse på UKA ehhhh Blodslitet. Og det kommer til å bli stas! 17,5 km i sludd og 4 grader celsius. Gjennomsnittsværet i Trondheim det så der stiller vi rimlig godt forbredt. Men det som er sjukt er at det de to siste dagene nesten ikke har regnet noen ting! Vi har til og med sett TØRR asfalt, og jammen fikk en ikke lurt seg ut på en liten rulleskitur uten å bli søkkvåt.

Er egentlig ikke så mye annet å melde, men kan jo skyte inn at vi (Simon, Begeberg, Halvor Eid og SteinarF) slappa av rimlig bra på Egon i Tyholttårnet. Store mengder pizza ble konsumert og stemninga var generelt høy. Dessuten fant vi (med meget god hjelp av en oppadgående porsgrunnskar) ut hvorfor norske jenter er pene og engelske ikke er det. Vet du hvorfor? Beste svar (skriv i kommentarfeltet da veitu) vinner en luftgitar! Eller en tur med pizzacrew i Tyholttårent. Vi spanderer ikke maten, men du får lov å være med! (Det er verdi, tro meg.)


Neste gang kommer det kanskje noe interessant! Piz

Oslo Maraton

Da var et av årets høydepunkter for løpsfreaker unnagjort, og undertegnede har gjort seg et par erfaringer rikere når det kommer til langdistanseløping, i dette tilfellet halvmaraton, som egentlig ikke er så halvdumt.

Etter at min mor (ja, jeg sier og skriver mor) hadde fullført triatlon, hadde far og jeg få andre valg enn å melde oss på Oslo-Maraton for å ikke virke som komplett dødfisk i forhold. Riktignok meldte vi oss på halvmaratondistansen (21 km), men i følge nettsidene til arrangøren er man en skikkelig vinner bare man fullfører denne distansen, så det holdt i massevis.

(Ja, jeg er såpass gjerrig at jeg ikke har kjøpt bildet)

Ukene før løpet var ikke akkurat en optimal oppladning med en hofte som ikke ville samarbeide og noe sykdom, men på selve løpsdagen var både jeg og far fit for fight! Etter å ha løpt til og fra Darbu (rundt 20 km) på en time og tretti var motivasjonen på topp, og jeg så for meg tider på 1:25 og mindre (det er tross alt helt flatt i Oslo).

Starten gikk av med en småtøff kanonsalve, og etter ca to minutter med ingenting som skjedde begynte det så smått å gå fremover. Det og at jeg sto sammen med en frisk gjeng på 70+ og en annen gjeng med damer som så ut som de ikke drev med dette på fulltid, får meg til å ane at jeg sto litt vel langt bak i startpulja. Muligens også i feil pulje. Neste år blir det pulje 1 og andre boller.

Godt i gang med løpet følte jeg meg småfrisk der jeg jogget meg fremover i feltet. Sjokket kom etter tjue min da jeg passerte et skilt som sa jeg hadde løpt way too sakte, og i de neste kilometerne gikk det styggfort. Sjokk nr. to kom når jeg fant ut at jeg hadde sett feil og at jeg faktisk hadde ligget foran skjema. Med ganske sure bein hadde jeg nesten åtte kilometer igjen. Det er lett de åtte verste kilometerne jeg har løpt, og det hjalp ikke akkurat på motivasjonen når noen ”Team 60”; en gjeng med sekstiåringer (sprekt!) holdt på å løpe ifra meg. Jeg kom meg til slutt i mål, og nå er jeg en skikkelig vinner. Har det på diplom og greier.

Uansett, creds, props og kudos til arrangøren for et knakende flott arrangement, og jeg håper at flere fra KOL stiller neste år. Det er ganske awesome, sånn i etterkant.

Jaktprøven

Alright! Da er vel mest sans årets siste stafett gjennomført! Og det med stil. Ingrid startet ballet og kunne veksle som nr 13, ikke langt bak tet. Idunn overtok føringen og løp lenge bra, men måtte dessverre tåle en liten bom. Så startet Harri S opphentingen og leverte et av årets beste løp. Undertegnede åpnet i fresk stil opp myrene, men ned igjen kom bommen. Likevel ble det plukket noen plasser, og Bjørn på siste etappe kunne til slutt løpe inn til 9. plass. Frekt! Vi fikk ingen premie, men ble kåret til stafettens mest eksotiske lag. Samba samba!

KOLs 1. lag

Som vi kan se er alle rimlig godt fornøyde. For de ekstra observante kan jeg bekrefte at det stemmer at Harri ser kald ut, han var nemlig ICE COLD! Nei men serr, han er kald. Sånn ere i Trondheim.

Som en liten kuriositet helt på slutten vil jeg trekke frem en av dagens mange SMSer fra Harri:
"Snør det hos deg eller? melder om fire grader og sludd her :-S" Vil faktisk påstå at vi har opplevd de fire årstider i Trondheim i dag. SWEET! Nå skal det glides ski!

Snakker vi stafett?

Nei gjør visst ikke det gitt! Ikke i dag i hvertfall slik som jeg trodde. Hadde ordna meg rimlig greit og sendte en melding til Harri for å si ifra når vi skulle dra, men da skjønte han ingenting veitu. Også skjønte jeg hvorfor. Stafetten er i morra.

"Hvilken stafett?" tenker du nå. Jo nå skal du høre. "Jaktprøven" heter den, en småfrekk stafett arrangert av Freidig. Er litt spess opplegg med at alle kan løpe på lag (damer, menn, jenter og gutter), også løper man etapper ettersom hvor gammel man er. KOL stiller med:

1. etappe: Ingrid Kvistad
2. etappe: Idunn Haavengen
3. etappe: Harri Simon
4. etappe: Morten UB
5. etappe: Bjørn Haavengen

Vi sikter mot stjernene! Får håpe det går bedre med hodet til Bjørn enn det gjorde forrige gang.

Stiller med en liten rapport i morra! Stay tuned

Del 3

Dette er del 3 og som i alle andre triologier er det kulere å ha sett 1ern og 2ern først. På samme måte som at det er en fordel å se Menn som hater kvinner før man ser Jenta som lekte med ilden..

Vi, eller jeg er klar over at vi bryter med regler om opphavsrett når vi bruker den musikken vi bruker. Nei jeg er ikke stolt, hadde jeg vært god til å lage musikk så hadde jeg lagd min egen, men hvorfor bruke noe dårligere når noen garantert har gjort det bedre før deg?

Jeg betaler til KOL som ligger under NOF som ligger under NIF som payer litt til TONO så gjennom medlemsskapet har jeg betalt TONO-avgift og kan derfor bruke musikk i større sammenhenger hvis jeg spør artisten om lov først og eventuelt betaler et vederlag. Det har jeg ikke gjort, dessuten gjelder det sikkert andre regler på nettet, men så er jo o-løpere som en stor familie å regne, så da er det hvertfall greit. Kommer Zimmer og krever pæng, kan vi bare si at vi holdt det jo innenfor den private sfæren. Eventuelt andre lesere er venner;) 

Takk Hans! Du gjorde ikke bare Madagascarfilmen bedre men også del 3 av KOL under NM09!

Del 3:

KOL under NM

Endelig er filmen fra NM her!  Før du ser denne herlige 8 minutter lange blandingen av løping, mye KOLhumor og litt pisspreik, ber vi deg om å sette på kaffen eller brusen eller voksenbrusen eller blande kaffen og voksenbrusen..du skjønner tegninga. Dette er ikke en film du bare ser før du stikker på jobb eller i friminuttet på skolen. Filmen skal nytes, gjerne fra en godstol. 

Beklager litt dårlig kvalitet og at den er delt i tre, men  det er det blogspot som står for. Vi har ikke brukt så mye tid på å finne andre alternativer for å laste opp film så foreløpig må dere nøye dere med det vi har. Lyden blir bra da! 

Her kommer del 1 og del 2. 

Del 1: 

Del 2: 

Vikingtor og de andre Vikingene

Dette er historien om Bråtissmann og Bakkelars og de andre gutta som hadde så lyst til å bli med Vikingtor på tokt til Tulleland. Der skulle de plyndre herje og finne trell. Problemet til gutta var at Vikingtor bare kunne ta med seg 6 menn (Regel som er laget for at land med mange menn ikke skal overkjøre land med få menn). Vikingtor som hadde mange venner og var godt likt i Vikingland (det er jo derfor han er høvdingen) fikk derfor problemer med å velge menn. Tidligere på sommersiden av primstaven var Vikingtor på tokt på stedet som heter for ”Itt no trell i lia” (men mange i bånn). Der hadde han også med seg 6 menn og de gjorde det tålelig greit og utbytte var helt ok.

Utvelgelsen ble holdt i landsbyvertshuset. Alle mennene var samlet i en halvsirkel rundt Vikingtor, som sto på en stol midt på gulvet. Alle bordene var ryddet til siden. Noen nysgjerrige koner og rakkerunger fulgte spent med, der de sto i hjørnene, skjult av støvet og det dårlige lyset. Det var menna som var i fokus. Vikingtor rensket halsen og spyttet i Mjødglasset før han presenterte de utvalgte.

Bråtissmann har gjort det bra i år mente mentor, men Vikingtor hadde aldri før prøvd å ta med Bråtissmann på tokt og turte ikke gjøre det denne gangen heller. Vikingtor lovet at han skulle få bli med hvis noen av de andre mennene ble sjuke, eller døde før avreise. Bråtissmann ble veldig skuffet og snøyt seg i den blå vesten sin før han la armene i kors. Det hadde seg nemlig slik at han i det siste hadde blitt mye bedre på slåssingen og banka opp alle sammen på den forrige festen. Bortsett fra NIssegunnar var alle som ble valgt ut med til Itt no trell i Lia, der de tross alt skaffet Vikingtor ei trell. Alle er gode til å slåss så kanskje var det rett av Torern å velge de "gamle" gode gutta. 

Bakkelars ble ikke valgt ut han heller, men deppet ikke lenge før han var ute å trente igjen. Trekningen var på en fredag og dagen etter var det fest. Utpå kvelden viste Bakkelars styrke og banket opp alle sammen bortsett fra en fra New Zealand. Nå var seff ikke alle med på festen, siden noen måtte være hjemme å passe syke barn, men et tegn på at Vikingtor må følge litt mer med på Bakkelars fremover var det hvertfall.

Sørlandsmesterkapet

Endelig har det blitt løpt løp andre steder enn i Trondheim, og det er KOLs avd. sør korrespondent som har vært ute å prøvd seg på sørlandsterrenget. I helgen har det nemlig blitt arrangert Sørlandsmesterskap i Kristiansand. Forventningene var som alltid store. Derfor møtte jeg opp gira på lørdagens mellomdistanse. Beina var freshe, og satte ut i ett kjempetempo ute i skogen. Gikk bra helt til ett langstrekk hvor jeg tapte way to much. Så der gikk seieren til skogen.
Terrenget var et virkelig møkka terreng. Undervegetasjon og steiner opp til livet er noe dritt.
Sagt på samlingsplass av KOKer: "Dette er ikke som kremterrenget dere har i Kongsberg", med et smil om munnen.

For å prøve å revansjere dette til søndagens langdistanse måtte noe gjøres. For at beina skulle være freshe til den hele 6,7 km lange langdistansen kunne jeg ikke trene løping, men bestemte meg for å ta ei litta styrketrenings økt. Lettrent som jeg er kom resultatene rimelig kjapt, så jeg var fit for fight til søndag.





Styrketreningen hadde gjort underverker. Jeg kunne peise på gjennom skogen, og kvister, trær og til og med fjell fløy til side da jeg kom løpende. Så jeg ble selvfølgelig sørlandsmester. Men en eller annen har visstnok bestemt at hvis man ikke løper for en klubb fra sørlandet, så kan man ikke kalle seg sørlandsmester, men jeg gjør det allikevel!

Men nå har dere lært hva som skal til for å lykkes, så dere må trene fram til Blodslitet, hvis ikke kommer dere til å bli parkert allerede på vei til startpost!

Trøkk trøkk!

Da har gutta fra Kalkutta som vanlig løpt noen løp da veitu. I går startet Tour de Trondheim (må ikke forveksles med Tour de France) med en prolog. Dette var en sprint av typen fellesstart. Inn mot 1. post ble det hele rimlig heftig. Harri var gira på å stemple først og maksa ned bakken. Dessverre var det glatt inn i posten så Luchs skle på rompestompen ned hele grassbakken, og måtte løpe/krabbe/sloss opp igjen for å stemple. Hengern og undertegnede valgte en noe mer lugn taktikk, og stemplet langt fram i feltet. Etter en del løping kunne jeg konstatere at både Hengern og Luchs var distansert, og juble i mål som nr 3 og som leder av spurtkonkurransen (er jo så glad i å spurte da veitu). Det hele ble dratt i land av Øysten Kvaal Østerbø som lekte med resten av feltet.

Her er kartet fra sprinten. Jeg løp ganske likt som Østerbø, eneste unntaket er 11. strekket hvor jeg løp en venstrevariant (som lønte seg seph), 20. strekket hvor jeg løp rett på og 21. strekket hvor jeg løp forbi 18. posten. Fløte!


I dag var det andre bullar. Brostein, gressplen og asfalt på Gløshaugen var byttet ut med RIMLIG tunge trøndermyrer i Bymarka. Hvis noen husker hvordan det var på Ålen så var det ingenting i forhold til løpet i dag. Løypa var 10,1 km med kanskje 100 000 høydemeter og evig mye myrer. En vinnertid på 1.23.ettellerannet av VM-løper Chris Forne sier vel det meste kan du si da... Uansett, det som var heftig i dag var at noen løpere løp med GPS. Og det ligger seph på internett (spol litt fram, skjer ikke så meget i starten). Thorne løp dessverre ikke med GPS, men noen andre var smarte nok til å huske det.

Harri og Øyvind fikk det rimlig tungt i dag, så de kommer sterkere tilbake i morra. Da ere mellomdistanse på bare 6 km (i driiiiiittungt terreng).

Hadde dessverre ikke noe bildet av Harri som sklei så tok et bilde som likner ganske bra

Høsten har kommet!

Høstens første nattløp i går! Hvilken herlig følelse det er å fly gjennom nattens mørke. Nå er onsdagene booka!

NM på Ål1

Da var NM over for denne gang gitt. Resultatmessig endte det hele ganske godt for KOL takket være Ingjerd og Heidi. To gull, ett sølv og 5. plass på stafetten er good! Heidi, Ingjerd, Morten med sin 5.plass, og Mari med 6. står for KOLs imponerende resultater. 

Heidi løp med GPS på stafetten. Se Heidis ankerettappe her. For guttas del kan man vel si at NM ble preget av mye sykdom. Værst gikk det utover DjMatta som i går kunne melde om influensa. 

Ingen av gutta (bortsett fra MUB) som stilte på langdistansen var helt dus med kartet. For å si det sånn: Det hjelper ikke å være venn med været, når man ikke kan orientære. Vi i KOLnord la jo press på oss selv på forhånd. Ikkeno stress med masse press, men, bortsett fra 5.plassen til Morten levde vi ikke helt opp til forventningene. Vi glemte et par vesentlige detaljer; Øyvind og Håkon som ikke stilte og Matta som er comeback-kid. Nuff said. Når vi nå tenker oss om gjorde faktisk 1 av 2 startende KOLnord løpere det bra på langdistansen så 50% uttelling er faktisk ikke så dårlig. Konklusjonen er uklar. Døm selv. 

Det dårlige, les kjedelige, er at folk er sjuke til NM. 

Vi kan selvfølgelig ikke glemme Jan V sin veksling:  "..Han løper inn til en annenplass.." sa Jørnern. Vi later som kommentaren var ment for KOLs andrelag. 

NM i tall for KOL 

Gull: 2 (Ingjerd, begge to)

Sølv: 1(Heidi) 

Bronse: 0 

podieplasser: 3 (MortenB lang, D 17- stafett, Mari lang)

DNFer: 3(Mathias lang, Øyvind mellom, H 17- stafett)* 

DNSer: 2(Øyvind lang, Håkon mellom)   

Kilo mat konsumert av Resserne: ca 100 

*Kommentar. Det gis kun cred til ett herrelag når det gjelder DNF da det andre laget meldte forfall på forhånd. Andrelaget får faktisk en DSQ i resultatlistene, men ble disket pga. manglende anker. En DNF blir derfor mest riktig og er tellende i statistikken. Skal DNFen krediteres en person, gjør vi den om til en DNS og gir den til Webern som meldte frafall pga. sykdom.

Det er copyright på bildet ass. Tjener du spenn på å selge det så gi meg alt. Deals can be made. 

Bilbanen ligger igjen i Kongsberg. Denne trenger vi på blodslitet gutta! Tror vi gjør det bedre da.. Noen som er hypp på å ta den med fra Kongsberg til the Blood toil?

KOLnord med NM i tall takker for oss. Film kommer;)  

Været i Trondheim

Det kan virke fjernt for ikke så få at Trondheim ligner på Bergen værmessig. Morsom historie: Klokka fire i går satt jeg meg på sykkelen. Himmelen over meg er blå og jeg tenker: "Jess nå har jeg endelig klart å time treningsturen riktig, maks lykke! woohoo". Men lykken snur, for to min etterpå faller halve himmelen i huet på meg. Bilene stanser og fuglene detter i bakken, men jeg tenker at Severin Suveren var på fjellet og jeg i tettbebyggelse, så jeg fortsetter. Med et lite håp om at det skal lysne. Jeg legger meg over styret og tråkker i vei ut mot Jakobsli og Jonsvatnet. De giga monstrene av noen vanndråper rykker meg litt tilbake for hver gang de treffer (hele tiden og overalt) så etter 15 min har jeg ikke nådd imponerende distanser. Jeg er ikke så suveren allikevel så jeg snur. Creative zen Vision M'en min holdt på å drukne på veien, men jeg er blitt litt rutt på været så jeg stilte forberedt med brødpose.

På vei tilbake blir det mye værre. Ikke nok med at det er motvind denne veien men nå har det Teodor Røkkesvei meg begynt å hagle i tillegg. Så faller den andre halvdelen også. Med en hånd foran trynet og en på styret tråkker jeg meg forbi en turrist. Han står der i veikanten med sekken sin over hodet. To biler har blinket inn til siden og står med varsellysene på. Godværet er visst ikke for alle tenker jeg i det jeg faktisk fornøyd med meg selv etter å ha gjennomført en 40 minutters "restøkt" i dette været, setter sykkelen i garasjen. I det jeg kommer ut fra garasjen igjen og er på vei til hybelen sprekker skylaget opp og plutselig er det eneste bevis på uværet den dampende bakken og elvene som fortsatt renner i rennesteinen, i tillegg til de røde prikkene i trynet etter haglbygen..

Holtålen give us anything ass! Vi i KOLnord er herda.

Jæjæjæ i morra braker det løs! Regner med at KOL dinger inn minst et par medaljer på langdistansen for de store gutta (og jentene). På freddan følger juniorene opp med sin langdistanse i nedoverbakke, og her er vel forventningene minst like høy. Hele 14 FRISKE (så vidt jeg veit) koljuniorer stiller til start med tonnevis med snert i frasparket. Og på ettermiddagen er det kvallik for de store. Regner så klart med at både Eivind og Heidi glir feilfritt rett inn i finalen.

Lørdag er det mellomdistanse og søndag er det stafett. Litt mer motbakke i disse løypene, men det burde passe fjellgeitene fra Kongsberg som fot i hose.

Gledelig sett med KOLnords øyne er at Mathias GotAas AKA The Comback KiD AKA DjMatta gjør et aldri så lite comback. Dermed stiller KOLnord med hele FIRE løpere+en grå Toyota. GotAas's comebacket gjør faktisk at Trondheim er den byen i Norge med flest KOLløpere på startstreken. Respect to the man in the icecream van!

Ellers kan jeg komme med et lite vasketips sånn helt på slutten. Får jo en del spørsmål om hvordan jeg klarer å holde KOL-trøyene mine så hvite til tross for all gjørmen som havner på ryggen (skyldes snert i frasparket). Du gjør følgende:
1. Legger trøyen i en herlig blanding av varmt vann og vaskepulver i vasken. Ved ekstra slemme flekker sprayes litt Vanish på aktuelle sted.
2. Du gjør det med EN GANG du kommer hjem
3. Du forflytter trøyen fra vasken til vaskemaskinen etter at vaskemiddelet har virket litt tid (her i Trondheim går det gjerne noen dager). MERK: Å vaske med andre hvite klær er greit, å vaske med en rød genser som vaskes for første gang er IKKE GREIT.
4. Du starter vaskemaskinen på vanlig måte.
5. Du tar ut trøya, tørker den og bretter den pent sammen.
6. Du bruker den.
7. Gjentas.


Neste gang: Pasta på 1-2-3

Snækkes på NM!

I å j ha laga film. Pure rush!

På en solfylt dag i Trondheim (som alltid) spente vi (KOLnord representert ved det vanlige crewet) på oss joggeskoene

Forberedelse til NM uka from Harri Luchsinger on Vimeo.

KM lang (bedre kjent som VM+)

KOLnord som vanlig representert ved Harri og undertegnede (skjer a Engah?!) stakk i dag på et lite lokalløp ved Selbu. Løpet var av typen KOLs høstløp, og vi tenkte at her ere vel ikke så mange med. Mistanken ble ytterligere forsterket da speaker på samlingsplass begynner å ramse opp slekta til både den ene og den andre som kom i mål. Rimlig lokalt! Pipa fikk derimot en annen tone da vi startet med oppvarmingen. På vei ut fra samlingsplass møter vi Holger Hott, Emil Wingsted jogger i lette steg oppover enga og Peter Öberg ser også ganske fresh ut. "Jæjæjæjæ" tenker vi. Regna jo med å ta dem lett veitu. Men hvem troru ikke dukker opp ved siden av meg når jeg skal inn i startboksen?! Joda, en viss franskmann med navn Thierry... Ekke hver dag man står ved siden av en million ganger verdensmester på startstreken! Hadde div planer om å sette han litt ordentlig på plass, men siden vi ikke løp samme løype gikk jo ikke det så sinnsykt bra da....

Uansett, løpet var en ok suksess. Fikk bekreftet at sprint ikke er så tett som mange skal ha det til. Hvertfall ikke sammenliknet med en god gammeldags langdistanse! Harri trippa som vanlig rundt på lette ben og spikra post etter post, men måtte for en gangs skyld tåle en frekk liten bom på slutten. Undertegnede var mest opptatt av å utfordre motbakkene, og fikk virkelig satt dem på plass. Her vare sprunglauf av en annen verden! Sweeeeeet.

Nå venter hvile, hvile og atter hvile. Og kanskje litt filming. For å legge litt press på oss selv (les Harri), kan jeg røpe at vi planlegger å komme med en rimlig fresh kortfilm innen NM er i gang. Stay tuned!

Hadde som vanlig ikke med oss kamera så ble ett lite arkivfoto denne gangen også gitt!

Alt fra NM, seriøst liksom

Helga var fet, ingen tvil, og til tross for opptil flere medaljer (til og med flere gull, sweet Ingjerd!), mangler vi liksom den helt store historien. Derfor bringer vi deg en historie fra back in the days.

Året er 2007, vi (Harri og Morten) er på vei til Tromsø. Det er MG, og spreke som vi er stiller vi seff! Jeg (Morten), kom rett fra Ungarn og var rimlig rutt med flykjøring og sånn. Alle kjenner meg(Harri) og veit at det er jeg og. Som ALLTID ankommer vi Gardermoen i god (GOD) tid, og velger å benytte det nye billettsystemet. Vi måtte jo spare tid! Etter litt om og men får vi tastet inn de nødvendige tallene, tar en liten seiersdans og får øye på et par bævers. Billettene kommer ut (men det ser jo ikke vi, hva vi derimot ser er BÆVERS), og forsvinner inn igjen. FØR vi rekker å ta dem (vi så jo på bævers). Frustrerte stikker vi bort til skrankedama, forteller om billettene som aldri kom og krever å komme med på flyet. Skrankedama printer ut nye billetter, og vi grabber dem og stikker. Glade og fornøyde, fortsatt med god (GOD) tid, stikker vi til sikkerhetssjekken. Da oppdager vi at billettene ikke har våres navn, men noe HELT random (àlá Ola Nordmann og Kari Nordkvinne). "Jæjæjæ" tenker jeg (Morten). "Dette er sikkert reservenavn som SAS har for slike "ulykker"" sier jeg (Harri) med overbevisende tone. Jeg (Morten) stiller. God (GOD) tid som vi har setter vi oss ned ved gaten og gamer Track Mania. Flere og flere mennesker kommer, og vi chillern rimlig greit. Etter flere banerekorder oppdager vi at vi er de eneste ved gaten. "Jæjæjæ" tenker vi. "Nå harem driti seg ut". Vi var seff overbevist om at vi satt riktig, de andre var feil. Eller kanskje de bare var på dass. Alle 100. Klokka gikk, og banerekorder ble slettet. Vi var faktisk ganske fornøyde der vi satt. Vi lagde til og med en liten film. Så, plutselig, som lyn fra klar himmel. "Ding ding ding ding". Ropertdama ber en viss Harri og en viss Morten om å melde seg ved gaten. "Null stress" tenker vi, der har vi jo vært lenge. Dessverre viser det seg at vi er, som du kanskje har gjettet, på feil gate. Vi kaster PC'en i sekken og beiner til riktig gate (heldigvis rett bortenfor). Fornøyde med at døren fortsatt er på gløtt slenger vi billettene på disken og gir skrankedama et glis. Hu var pen. Hun ser på billettene, på oss, på billettene, på oss, på billetten (du skjønner tegninga) og sier: "Vet dere hva min jobb er?" Vi tenker litt av vært, men ender opp med at det må være å slippe oss inn på flyet. "NEI" nærmest skriker hun. Blodåren i panna lyser opp. Hun ble sur. Veldig sur. Hun var ikke lenger pen. "Hva?" tenker vi. "Hva har vi gjort?" "Jeg er her for å hindre identitetsforfalskning, og med mindre du (Morten) heter Gunda og du (Morten) er 40 år, er dette identitetsforfalskning." Vi forklarer saken og skylder på skrankedam1. Skrankedam2 tar noen telefoner, og sier det er greit. Problemet er bare at Gunda og mannen allerede er på flyet. Vi gir opp alt håp om verbal overtalelse, setter på sjarmen, og slipper ombord, vel vitende om at vi har holdt igjen flyet en halvtime. "Bedre sent enn aldri," tenker vi, hilser på Gunda og mannen, slår av en prat om været, og setter oss fornyød ned. 

Back to the future, KOL (generelt liksom) preget både det ene og det andre i helga. Murre var seff helgens stjerne (som vanlig) med sin double, men hadde ei klart det uten Chris og Mari. Græætzzz med G(ull). Gutta prega stafetten ganske hardt (nr 2 OG 3 etter to etapper), og 3. og 4. laget ungikk disk og vant dermed sine klasser. Sweet! Og TineF vant organisatorklassen. Overlegent. 

Simen sprinta på som bare rakkers, kvalla som nr 2, men diska i finalen. FY!

Ch-ch-ch-ch-ch-ch-ch-chill! MortenW skaffa seg nogre vennar

Gullaget! Sweet

Gullgliset! (Til høyre). Bronsegliset til venstreda liksom. 

Gutta krutt (legg merke til søppelkassene)

Gjengen krutt! Seriøst liksom

KOLnord (representert ved Harri og Morten) takker for din oppmerksomhet. 

Lag1e!

Da er lagene til Nm jr stafett endelig offentlig gjort.

1. laget gæls:
1. etp: Mari
2. etp: Chirs
3. etp: Murre (mini)

Dommerpanelet sier: Dette er et lag som helt klart har potensial til å være med å kjempe om de edle medaljer. Dersom de henger med etter to etapper kan hva som helst skje.

1. laget pojker:
1. etp: Morten
2. etp: Auden
3. etp: Hengern

Dommerpanelet sier: Guttene som overrasket i fjor kan uten tvil gjøre det igjen. Alle har blitt ett år eldre og ett år mer stinn av trening. Walk in the park!

Selv om 1. laget selvfølgelig forventes å vinne i begge klasser har også 3. laget til jentungene og 4. laget til menna mulighet til å vinne sine respektive klasser (beste 3. og 4. lag). Dommerpanelet sier: Dette bare helt klart gå veien, bare disk eller skade kan i realiteten frata dem seieren. Her har KOL skaffet seg to ess i ermet!

Lokale kilder rapporterer om en publikumsvennlig stafett, så det er absolutt verdt turen for å se på. KOL har flest løpere og forventes dermed også å ha den største fanklubben!

Så er det bare å vente i spenning. Kanskje går det like bra som i fjor?

100dundre

3 stk KOLnord-løpere stilte i helga på Midt Norsk Mesterskap (MNM). Blaute myrer og bratte bakker, samt noen lure poster gjorde sitt til at ingen av oss klarte å gå helt reint. Men, som dem sier, bedre med litt møkk enn et reint h******. Harri hadde den klart beste spurten på langdistansen, og slo dermed undertegnede med hele 1 (ett) sekund. Engern la seg til å sove i en av myrene og kom noe ut i leksa.

Søndag (i dag) var det klart for stafett, og det var i dag det virkelig gjald. Allerede ut fra start viste KOL styrke og lå godt plassert som nr 2 på startpost. Grunnlaget var lagt. Fløte! En C-nivå-post senere fikk pipa en annen låt da 2-minuttern lå på lur. Inn til veksling var avstanden den samme, og Harri hadde dermed en liten jobb å gjørra. Den tok han imot med åpne armer, men glemte den dessverre igjen på trykkeriet. Stilen var fin på passering samlingsplass, men avstanden hadde økt noe. Øyvind la ut i kjent stil på siste strekkan, og gjennomførte i fin stil. Noe småbom på slutten vitner om at nervene foran neste helgs store begivenhet allerede er i anmarsj. Sweet.

Kan nevne sånn på slutten at været, som vanlig i Trondheimstraktene, var upåklagelig med sol og skyfri himmel dagen lang. SJOKK da. Kara fra Sahara takker for seg. Neste helg smellere! Piz

Gull på NM ull null ni!

NM i orientering ultralangdistanse ble arrangert av Odda på Korlevoll skistadion. Vi fikk det bekreftet at ultralang er langt, at pasta ikke skal i vannet før det har begynt å koke (og at det er en fordel å bruke salt), at vi savner bilbanen og at samling er gøy! Så, til filmen som følger. Her kreves det en forklaring til låtvalget. Den første sangen heter dreamscape laget av ukjent artist. Den har vi hørt mye på i løpet av turen for å si det mildt, for det var en av få kule sanger på den ene cd'en så vi satt den på repeat. Tror vi hørte den ca 40 ganger. Den andre er bare en sang man hater i starten. Etter 5-6 ganger begynner man å like den og etter 10 er den jättekul.

Kols resultater kan oppsummeres så her: Ingjerd vant D 17-20! Eivind fullførte H 21. 25 km og Lise tok en 9.plass i jenteklassen.

Løypetrykken i H 17-20 var elendig. Man måtte nemlig lese postbeskrivelsen for å finne detaljen som skjermen hang på, der den lå helt i utkanten av postringen. For noen var jo sekunder dyrebare, men heldigvis så det ut som det var likt for alle. Bortsett fra det fikk vi oppleve feit natur og bra løyper. Speakeren fiksa stemningen i de klassene der det var tett så alt i alt var det et veldig bra arrangement. Vi ser frem til neste gang!

Sommerferie!

Sommeren er endelig her, og vi i elitegruppa kan ikke vente med å ikke gå over til å konsentrere oss utelukkende om de tre daglige behovene: spise - trene - sove.

Undertegnende har nettopp kommet hjem fra en minisamling i Arendal, hvor kompassløping i svært krevende terreng sto i fokus. Takk til gjestfrie Maguns som hadde plass til 8 gjester!

Samlingen startet hardt på mandag, med kurveorientering i et av vm-terrengene fra 97:

Dagen etter var det minst like vanskelig når vi løp løypene fra Aust-Aguders KM i  mellomdistanse. (Resultatliste: 1 Vegard Danielsen, 2 Jansi Edstrøm +0.10, 3 Øyvind Enger+12.00):

Samlingen ble avsluttet med deltagelse i IK Granes klubbmesterskap. Høye kilometertider preget resultatlistene, og en vinnertid på 45min på 4,7km sier vel det meste...

Noen lurer nå kanskje på hvorfor man drar på samling til Arendal, som er beryktet for sitt "dritterreng". Men hvis jeg sier at det er 5 minutter i bil til Hovefestivalen, så blir det kanskje litt lettere å forstå! ;)

Om dette regnes som restitusjon eller spensttrening, vites ei!

Tema: O-do

Dette er en ny spalte, der vi (Mari og Christina) kommer til å ta for oss velkjente o-fenomener, og dagens tema er o-doen, som vi alle har så kjær! Vi kommer til å sammenlikne og vurdere, så dette vil også fungere som tips til arrangørene om hva løperne er mest fornøyd med, eventuelt misfornøyd med.
Craft-cup i Hedmark 2008
Fordel: Du trenger ikke spørre folk om de blir med på do, ettersom det alltid sitter noen der fra før. Lett å få tilsendt dopapir fra sidekameraten. Svært sosialt!
Ulempe: Ekstra mye lukt og ingen steder å gjemme seg. Veldig kjipt å ha mensen. Svært lite privat.

Kretsløpet i Modum 2009
Fordel: Følelsen av å kunne gjøre sitt i fred og ro. Singleteltet kan både brukes som dotelt og dusjtelt, altså svært brukervennlig og kan slås opp nærmest hvor som helst.
Ulempe: Du har ingen sidekamerat å spørre om du skulle være så uheldig å gå tom for papir. Lukten føles mer innestengt i teltet. Svært lite sosialt!

Personlig foretrekker vi å gå på do alene, og synes derfor Modums doløsningen var den beste. Det finnes selvfølgelig mange varianter, men så lenge den er privat er det det samme om vi sitter på en stokk eller en porselensdo.
O-do er go’do!