Sørlandsmesterkapet

Endelig har det blitt løpt løp andre steder enn i Trondheim, og det er KOLs avd. sør korrespondent som har vært ute å prøvd seg på sørlandsterrenget. I helgen har det nemlig blitt arrangert Sørlandsmesterskap i Kristiansand. Forventningene var som alltid store. Derfor møtte jeg opp gira på lørdagens mellomdistanse. Beina var freshe, og satte ut i ett kjempetempo ute i skogen. Gikk bra helt til ett langstrekk hvor jeg tapte way to much. Så der gikk seieren til skogen.
Terrenget var et virkelig møkka terreng. Undervegetasjon og steiner opp til livet er noe dritt.
Sagt på samlingsplass av KOKer: "Dette er ikke som kremterrenget dere har i Kongsberg", med et smil om munnen.

For å prøve å revansjere dette til søndagens langdistanse måtte noe gjøres. For at beina skulle være freshe til den hele 6,7 km lange langdistansen kunne jeg ikke trene løping, men bestemte meg for å ta ei litta styrketrenings økt. Lettrent som jeg er kom resultatene rimelig kjapt, så jeg var fit for fight til søndag.





Styrketreningen hadde gjort underverker. Jeg kunne peise på gjennom skogen, og kvister, trær og til og med fjell fløy til side da jeg kom løpende. Så jeg ble selvfølgelig sørlandsmester. Men en eller annen har visstnok bestemt at hvis man ikke løper for en klubb fra sørlandet, så kan man ikke kalle seg sørlandsmester, men jeg gjør det allikevel!

Men nå har dere lært hva som skal til for å lykkes, så dere må trene fram til Blodslitet, hvis ikke kommer dere til å bli parkert allerede på vei til startpost!