Jaktprøven

Alright! Da er vel mest sans årets siste stafett gjennomført! Og det med stil. Ingrid startet ballet og kunne veksle som nr 13, ikke langt bak tet. Idunn overtok føringen og løp lenge bra, men måtte dessverre tåle en liten bom. Så startet Harri S opphentingen og leverte et av årets beste løp. Undertegnede åpnet i fresk stil opp myrene, men ned igjen kom bommen. Likevel ble det plukket noen plasser, og Bjørn på siste etappe kunne til slutt løpe inn til 9. plass. Frekt! Vi fikk ingen premie, men ble kåret til stafettens mest eksotiske lag. Samba samba!

KOLs 1. lag

Som vi kan se er alle rimlig godt fornøyde. For de ekstra observante kan jeg bekrefte at det stemmer at Harri ser kald ut, han var nemlig ICE COLD! Nei men serr, han er kald. Sånn ere i Trondheim.

Som en liten kuriositet helt på slutten vil jeg trekke frem en av dagens mange SMSer fra Harri:
"Snør det hos deg eller? melder om fire grader og sludd her :-S" Vil faktisk påstå at vi har opplevd de fire årstider i Trondheim i dag. SWEET! Nå skal det glides ski!

Snakker vi stafett?

Nei gjør visst ikke det gitt! Ikke i dag i hvertfall slik som jeg trodde. Hadde ordna meg rimlig greit og sendte en melding til Harri for å si ifra når vi skulle dra, men da skjønte han ingenting veitu. Også skjønte jeg hvorfor. Stafetten er i morra.

"Hvilken stafett?" tenker du nå. Jo nå skal du høre. "Jaktprøven" heter den, en småfrekk stafett arrangert av Freidig. Er litt spess opplegg med at alle kan løpe på lag (damer, menn, jenter og gutter), også løper man etapper ettersom hvor gammel man er. KOL stiller med:

1. etappe: Ingrid Kvistad
2. etappe: Idunn Haavengen
3. etappe: Harri Simon
4. etappe: Morten UB
5. etappe: Bjørn Haavengen

Vi sikter mot stjernene! Får håpe det går bedre med hodet til Bjørn enn det gjorde forrige gang.

Stiller med en liten rapport i morra! Stay tuned

Del 3

Dette er del 3 og som i alle andre triologier er det kulere å ha sett 1ern og 2ern først. På samme måte som at det er en fordel å se Menn som hater kvinner før man ser Jenta som lekte med ilden..

Vi, eller jeg er klar over at vi bryter med regler om opphavsrett når vi bruker den musikken vi bruker. Nei jeg er ikke stolt, hadde jeg vært god til å lage musikk så hadde jeg lagd min egen, men hvorfor bruke noe dårligere når noen garantert har gjort det bedre før deg?

Jeg betaler til KOL som ligger under NOF som ligger under NIF som payer litt til TONO så gjennom medlemsskapet har jeg betalt TONO-avgift og kan derfor bruke musikk i større sammenhenger hvis jeg spør artisten om lov først og eventuelt betaler et vederlag. Det har jeg ikke gjort, dessuten gjelder det sikkert andre regler på nettet, men så er jo o-løpere som en stor familie å regne, så da er det hvertfall greit. Kommer Zimmer og krever pæng, kan vi bare si at vi holdt det jo innenfor den private sfæren. Eventuelt andre lesere er venner;) 

Takk Hans! Du gjorde ikke bare Madagascarfilmen bedre men også del 3 av KOL under NM09!

Del 3:

KOL under NM

Endelig er filmen fra NM her!  Før du ser denne herlige 8 minutter lange blandingen av løping, mye KOLhumor og litt pisspreik, ber vi deg om å sette på kaffen eller brusen eller voksenbrusen eller blande kaffen og voksenbrusen..du skjønner tegninga. Dette er ikke en film du bare ser før du stikker på jobb eller i friminuttet på skolen. Filmen skal nytes, gjerne fra en godstol. 

Beklager litt dårlig kvalitet og at den er delt i tre, men  det er det blogspot som står for. Vi har ikke brukt så mye tid på å finne andre alternativer for å laste opp film så foreløpig må dere nøye dere med det vi har. Lyden blir bra da! 

Her kommer del 1 og del 2. 

Del 1: 

Del 2: 

Vikingtor og de andre Vikingene

Dette er historien om Bråtissmann og Bakkelars og de andre gutta som hadde så lyst til å bli med Vikingtor på tokt til Tulleland. Der skulle de plyndre herje og finne trell. Problemet til gutta var at Vikingtor bare kunne ta med seg 6 menn (Regel som er laget for at land med mange menn ikke skal overkjøre land med få menn). Vikingtor som hadde mange venner og var godt likt i Vikingland (det er jo derfor han er høvdingen) fikk derfor problemer med å velge menn. Tidligere på sommersiden av primstaven var Vikingtor på tokt på stedet som heter for ”Itt no trell i lia” (men mange i bånn). Der hadde han også med seg 6 menn og de gjorde det tålelig greit og utbytte var helt ok.

Utvelgelsen ble holdt i landsbyvertshuset. Alle mennene var samlet i en halvsirkel rundt Vikingtor, som sto på en stol midt på gulvet. Alle bordene var ryddet til siden. Noen nysgjerrige koner og rakkerunger fulgte spent med, der de sto i hjørnene, skjult av støvet og det dårlige lyset. Det var menna som var i fokus. Vikingtor rensket halsen og spyttet i Mjødglasset før han presenterte de utvalgte.

Bråtissmann har gjort det bra i år mente mentor, men Vikingtor hadde aldri før prøvd å ta med Bråtissmann på tokt og turte ikke gjøre det denne gangen heller. Vikingtor lovet at han skulle få bli med hvis noen av de andre mennene ble sjuke, eller døde før avreise. Bråtissmann ble veldig skuffet og snøyt seg i den blå vesten sin før han la armene i kors. Det hadde seg nemlig slik at han i det siste hadde blitt mye bedre på slåssingen og banka opp alle sammen på den forrige festen. Bortsett fra NIssegunnar var alle som ble valgt ut med til Itt no trell i Lia, der de tross alt skaffet Vikingtor ei trell. Alle er gode til å slåss så kanskje var det rett av Torern å velge de "gamle" gode gutta. 

Bakkelars ble ikke valgt ut han heller, men deppet ikke lenge før han var ute å trente igjen. Trekningen var på en fredag og dagen etter var det fest. Utpå kvelden viste Bakkelars styrke og banket opp alle sammen bortsett fra en fra New Zealand. Nå var seff ikke alle med på festen, siden noen måtte være hjemme å passe syke barn, men et tegn på at Vikingtor må følge litt mer med på Bakkelars fremover var det hvertfall.

Sørlandsmesterkapet

Endelig har det blitt løpt løp andre steder enn i Trondheim, og det er KOLs avd. sør korrespondent som har vært ute å prøvd seg på sørlandsterrenget. I helgen har det nemlig blitt arrangert Sørlandsmesterskap i Kristiansand. Forventningene var som alltid store. Derfor møtte jeg opp gira på lørdagens mellomdistanse. Beina var freshe, og satte ut i ett kjempetempo ute i skogen. Gikk bra helt til ett langstrekk hvor jeg tapte way to much. Så der gikk seieren til skogen.
Terrenget var et virkelig møkka terreng. Undervegetasjon og steiner opp til livet er noe dritt.
Sagt på samlingsplass av KOKer: "Dette er ikke som kremterrenget dere har i Kongsberg", med et smil om munnen.

For å prøve å revansjere dette til søndagens langdistanse måtte noe gjøres. For at beina skulle være freshe til den hele 6,7 km lange langdistansen kunne jeg ikke trene løping, men bestemte meg for å ta ei litta styrketrenings økt. Lettrent som jeg er kom resultatene rimelig kjapt, så jeg var fit for fight til søndag.





Styrketreningen hadde gjort underverker. Jeg kunne peise på gjennom skogen, og kvister, trær og til og med fjell fløy til side da jeg kom løpende. Så jeg ble selvfølgelig sørlandsmester. Men en eller annen har visstnok bestemt at hvis man ikke løper for en klubb fra sørlandet, så kan man ikke kalle seg sørlandsmester, men jeg gjør det allikevel!

Men nå har dere lært hva som skal til for å lykkes, så dere må trene fram til Blodslitet, hvis ikke kommer dere til å bli parkert allerede på vei til startpost!

Trøkk trøkk!

Da har gutta fra Kalkutta som vanlig løpt noen løp da veitu. I går startet Tour de Trondheim (må ikke forveksles med Tour de France) med en prolog. Dette var en sprint av typen fellesstart. Inn mot 1. post ble det hele rimlig heftig. Harri var gira på å stemple først og maksa ned bakken. Dessverre var det glatt inn i posten så Luchs skle på rompestompen ned hele grassbakken, og måtte løpe/krabbe/sloss opp igjen for å stemple. Hengern og undertegnede valgte en noe mer lugn taktikk, og stemplet langt fram i feltet. Etter en del løping kunne jeg konstatere at både Hengern og Luchs var distansert, og juble i mål som nr 3 og som leder av spurtkonkurransen (er jo så glad i å spurte da veitu). Det hele ble dratt i land av Øysten Kvaal Østerbø som lekte med resten av feltet.

Her er kartet fra sprinten. Jeg løp ganske likt som Østerbø, eneste unntaket er 11. strekket hvor jeg løp en venstrevariant (som lønte seg seph), 20. strekket hvor jeg løp rett på og 21. strekket hvor jeg løp forbi 18. posten. Fløte!


I dag var det andre bullar. Brostein, gressplen og asfalt på Gløshaugen var byttet ut med RIMLIG tunge trøndermyrer i Bymarka. Hvis noen husker hvordan det var på Ålen så var det ingenting i forhold til løpet i dag. Løypa var 10,1 km med kanskje 100 000 høydemeter og evig mye myrer. En vinnertid på 1.23.ettellerannet av VM-løper Chris Forne sier vel det meste kan du si da... Uansett, det som var heftig i dag var at noen løpere løp med GPS. Og det ligger seph på internett (spol litt fram, skjer ikke så meget i starten). Thorne løp dessverre ikke med GPS, men noen andre var smarte nok til å huske det.

Harri og Øyvind fikk det rimlig tungt i dag, så de kommer sterkere tilbake i morra. Da ere mellomdistanse på bare 6 km (i driiiiiittungt terreng).

Hadde dessverre ikke noe bildet av Harri som sklei så tok et bilde som likner ganske bra

Høsten har kommet!

Høstens første nattløp i går! Hvilken herlig følelse det er å fly gjennom nattens mørke. Nå er onsdagene booka!

NM på Ål1

Da var NM over for denne gang gitt. Resultatmessig endte det hele ganske godt for KOL takket være Ingjerd og Heidi. To gull, ett sølv og 5. plass på stafetten er good! Heidi, Ingjerd, Morten med sin 5.plass, og Mari med 6. står for KOLs imponerende resultater. 

Heidi løp med GPS på stafetten. Se Heidis ankerettappe her. For guttas del kan man vel si at NM ble preget av mye sykdom. Værst gikk det utover DjMatta som i går kunne melde om influensa. 

Ingen av gutta (bortsett fra MUB) som stilte på langdistansen var helt dus med kartet. For å si det sånn: Det hjelper ikke å være venn med været, når man ikke kan orientære. Vi i KOLnord la jo press på oss selv på forhånd. Ikkeno stress med masse press, men, bortsett fra 5.plassen til Morten levde vi ikke helt opp til forventningene. Vi glemte et par vesentlige detaljer; Øyvind og Håkon som ikke stilte og Matta som er comeback-kid. Nuff said. Når vi nå tenker oss om gjorde faktisk 1 av 2 startende KOLnord løpere det bra på langdistansen så 50% uttelling er faktisk ikke så dårlig. Konklusjonen er uklar. Døm selv. 

Det dårlige, les kjedelige, er at folk er sjuke til NM. 

Vi kan selvfølgelig ikke glemme Jan V sin veksling:  "..Han løper inn til en annenplass.." sa Jørnern. Vi later som kommentaren var ment for KOLs andrelag. 

NM i tall for KOL 

Gull: 2 (Ingjerd, begge to)

Sølv: 1(Heidi) 

Bronse: 0 

podieplasser: 3 (MortenB lang, D 17- stafett, Mari lang)

DNFer: 3(Mathias lang, Øyvind mellom, H 17- stafett)* 

DNSer: 2(Øyvind lang, Håkon mellom)   

Kilo mat konsumert av Resserne: ca 100 

*Kommentar. Det gis kun cred til ett herrelag når det gjelder DNF da det andre laget meldte forfall på forhånd. Andrelaget får faktisk en DSQ i resultatlistene, men ble disket pga. manglende anker. En DNF blir derfor mest riktig og er tellende i statistikken. Skal DNFen krediteres en person, gjør vi den om til en DNS og gir den til Webern som meldte frafall pga. sykdom.

Det er copyright på bildet ass. Tjener du spenn på å selge det så gi meg alt. Deals can be made. 

Bilbanen ligger igjen i Kongsberg. Denne trenger vi på blodslitet gutta! Tror vi gjør det bedre da.. Noen som er hypp på å ta den med fra Kongsberg til the Blood toil?

KOLnord med NM i tall takker for oss. Film kommer;)  

Været i Trondheim

Det kan virke fjernt for ikke så få at Trondheim ligner på Bergen værmessig. Morsom historie: Klokka fire i går satt jeg meg på sykkelen. Himmelen over meg er blå og jeg tenker: "Jess nå har jeg endelig klart å time treningsturen riktig, maks lykke! woohoo". Men lykken snur, for to min etterpå faller halve himmelen i huet på meg. Bilene stanser og fuglene detter i bakken, men jeg tenker at Severin Suveren var på fjellet og jeg i tettbebyggelse, så jeg fortsetter. Med et lite håp om at det skal lysne. Jeg legger meg over styret og tråkker i vei ut mot Jakobsli og Jonsvatnet. De giga monstrene av noen vanndråper rykker meg litt tilbake for hver gang de treffer (hele tiden og overalt) så etter 15 min har jeg ikke nådd imponerende distanser. Jeg er ikke så suveren allikevel så jeg snur. Creative zen Vision M'en min holdt på å drukne på veien, men jeg er blitt litt rutt på været så jeg stilte forberedt med brødpose.

På vei tilbake blir det mye værre. Ikke nok med at det er motvind denne veien men nå har det Teodor Røkkesvei meg begynt å hagle i tillegg. Så faller den andre halvdelen også. Med en hånd foran trynet og en på styret tråkker jeg meg forbi en turrist. Han står der i veikanten med sekken sin over hodet. To biler har blinket inn til siden og står med varsellysene på. Godværet er visst ikke for alle tenker jeg i det jeg faktisk fornøyd med meg selv etter å ha gjennomført en 40 minutters "restøkt" i dette været, setter sykkelen i garasjen. I det jeg kommer ut fra garasjen igjen og er på vei til hybelen sprekker skylaget opp og plutselig er det eneste bevis på uværet den dampende bakken og elvene som fortsatt renner i rennesteinen, i tillegg til de røde prikkene i trynet etter haglbygen..

Holtålen give us anything ass! Vi i KOLnord er herda.

Jæjæjæ i morra braker det løs! Regner med at KOL dinger inn minst et par medaljer på langdistansen for de store gutta (og jentene). På freddan følger juniorene opp med sin langdistanse i nedoverbakke, og her er vel forventningene minst like høy. Hele 14 FRISKE (så vidt jeg veit) koljuniorer stiller til start med tonnevis med snert i frasparket. Og på ettermiddagen er det kvallik for de store. Regner så klart med at både Eivind og Heidi glir feilfritt rett inn i finalen.

Lørdag er det mellomdistanse og søndag er det stafett. Litt mer motbakke i disse løypene, men det burde passe fjellgeitene fra Kongsberg som fot i hose.

Gledelig sett med KOLnords øyne er at Mathias GotAas AKA The Comback KiD AKA DjMatta gjør et aldri så lite comback. Dermed stiller KOLnord med hele FIRE løpere+en grå Toyota. GotAas's comebacket gjør faktisk at Trondheim er den byen i Norge med flest KOLløpere på startstreken. Respect to the man in the icecream van!

Ellers kan jeg komme med et lite vasketips sånn helt på slutten. Får jo en del spørsmål om hvordan jeg klarer å holde KOL-trøyene mine så hvite til tross for all gjørmen som havner på ryggen (skyldes snert i frasparket). Du gjør følgende:
1. Legger trøyen i en herlig blanding av varmt vann og vaskepulver i vasken. Ved ekstra slemme flekker sprayes litt Vanish på aktuelle sted.
2. Du gjør det med EN GANG du kommer hjem
3. Du forflytter trøyen fra vasken til vaskemaskinen etter at vaskemiddelet har virket litt tid (her i Trondheim går det gjerne noen dager). MERK: Å vaske med andre hvite klær er greit, å vaske med en rød genser som vaskes for første gang er IKKE GREIT.
4. Du starter vaskemaskinen på vanlig måte.
5. Du tar ut trøya, tørker den og bretter den pent sammen.
6. Du bruker den.
7. Gjentas.


Neste gang: Pasta på 1-2-3

Snækkes på NM!

I å j ha laga film. Pure rush!

På en solfylt dag i Trondheim (som alltid) spente vi (KOLnord representert ved det vanlige crewet) på oss joggeskoene

Forberedelse til NM uka from Harri Luchsinger on Vimeo.

KM lang (bedre kjent som VM+)

KOLnord som vanlig representert ved Harri og undertegnede (skjer a Engah?!) stakk i dag på et lite lokalløp ved Selbu. Løpet var av typen KOLs høstløp, og vi tenkte at her ere vel ikke så mange med. Mistanken ble ytterligere forsterket da speaker på samlingsplass begynner å ramse opp slekta til både den ene og den andre som kom i mål. Rimlig lokalt! Pipa fikk derimot en annen tone da vi startet med oppvarmingen. På vei ut fra samlingsplass møter vi Holger Hott, Emil Wingsted jogger i lette steg oppover enga og Peter Öberg ser også ganske fresh ut. "Jæjæjæjæ" tenker vi. Regna jo med å ta dem lett veitu. Men hvem troru ikke dukker opp ved siden av meg når jeg skal inn i startboksen?! Joda, en viss franskmann med navn Thierry... Ekke hver dag man står ved siden av en million ganger verdensmester på startstreken! Hadde div planer om å sette han litt ordentlig på plass, men siden vi ikke løp samme løype gikk jo ikke det så sinnsykt bra da....

Uansett, løpet var en ok suksess. Fikk bekreftet at sprint ikke er så tett som mange skal ha det til. Hvertfall ikke sammenliknet med en god gammeldags langdistanse! Harri trippa som vanlig rundt på lette ben og spikra post etter post, men måtte for en gangs skyld tåle en frekk liten bom på slutten. Undertegnede var mest opptatt av å utfordre motbakkene, og fikk virkelig satt dem på plass. Her vare sprunglauf av en annen verden! Sweeeeeet.

Nå venter hvile, hvile og atter hvile. Og kanskje litt filming. For å legge litt press på oss selv (les Harri), kan jeg røpe at vi planlegger å komme med en rimlig fresh kortfilm innen NM er i gang. Stay tuned!

Hadde som vanlig ikke med oss kamera så ble ett lite arkivfoto denne gangen også gitt!

Alt fra NM, seriøst liksom

Helga var fet, ingen tvil, og til tross for opptil flere medaljer (til og med flere gull, sweet Ingjerd!), mangler vi liksom den helt store historien. Derfor bringer vi deg en historie fra back in the days.

Året er 2007, vi (Harri og Morten) er på vei til Tromsø. Det er MG, og spreke som vi er stiller vi seff! Jeg (Morten), kom rett fra Ungarn og var rimlig rutt med flykjøring og sånn. Alle kjenner meg(Harri) og veit at det er jeg og. Som ALLTID ankommer vi Gardermoen i god (GOD) tid, og velger å benytte det nye billettsystemet. Vi måtte jo spare tid! Etter litt om og men får vi tastet inn de nødvendige tallene, tar en liten seiersdans og får øye på et par bævers. Billettene kommer ut (men det ser jo ikke vi, hva vi derimot ser er BÆVERS), og forsvinner inn igjen. FØR vi rekker å ta dem (vi så jo på bævers). Frustrerte stikker vi bort til skrankedama, forteller om billettene som aldri kom og krever å komme med på flyet. Skrankedama printer ut nye billetter, og vi grabber dem og stikker. Glade og fornøyde, fortsatt med god (GOD) tid, stikker vi til sikkerhetssjekken. Da oppdager vi at billettene ikke har våres navn, men noe HELT random (àlá Ola Nordmann og Kari Nordkvinne). "Jæjæjæ" tenker jeg (Morten). "Dette er sikkert reservenavn som SAS har for slike "ulykker"" sier jeg (Harri) med overbevisende tone. Jeg (Morten) stiller. God (GOD) tid som vi har setter vi oss ned ved gaten og gamer Track Mania. Flere og flere mennesker kommer, og vi chillern rimlig greit. Etter flere banerekorder oppdager vi at vi er de eneste ved gaten. "Jæjæjæ" tenker vi. "Nå harem driti seg ut". Vi var seff overbevist om at vi satt riktig, de andre var feil. Eller kanskje de bare var på dass. Alle 100. Klokka gikk, og banerekorder ble slettet. Vi var faktisk ganske fornøyde der vi satt. Vi lagde til og med en liten film. Så, plutselig, som lyn fra klar himmel. "Ding ding ding ding". Ropertdama ber en viss Harri og en viss Morten om å melde seg ved gaten. "Null stress" tenker vi, der har vi jo vært lenge. Dessverre viser det seg at vi er, som du kanskje har gjettet, på feil gate. Vi kaster PC'en i sekken og beiner til riktig gate (heldigvis rett bortenfor). Fornøyde med at døren fortsatt er på gløtt slenger vi billettene på disken og gir skrankedama et glis. Hu var pen. Hun ser på billettene, på oss, på billettene, på oss, på billetten (du skjønner tegninga) og sier: "Vet dere hva min jobb er?" Vi tenker litt av vært, men ender opp med at det må være å slippe oss inn på flyet. "NEI" nærmest skriker hun. Blodåren i panna lyser opp. Hun ble sur. Veldig sur. Hun var ikke lenger pen. "Hva?" tenker vi. "Hva har vi gjort?" "Jeg er her for å hindre identitetsforfalskning, og med mindre du (Morten) heter Gunda og du (Morten) er 40 år, er dette identitetsforfalskning." Vi forklarer saken og skylder på skrankedam1. Skrankedam2 tar noen telefoner, og sier det er greit. Problemet er bare at Gunda og mannen allerede er på flyet. Vi gir opp alt håp om verbal overtalelse, setter på sjarmen, og slipper ombord, vel vitende om at vi har holdt igjen flyet en halvtime. "Bedre sent enn aldri," tenker vi, hilser på Gunda og mannen, slår av en prat om været, og setter oss fornyød ned. 

Back to the future, KOL (generelt liksom) preget både det ene og det andre i helga. Murre var seff helgens stjerne (som vanlig) med sin double, men hadde ei klart det uten Chris og Mari. Græætzzz med G(ull). Gutta prega stafetten ganske hardt (nr 2 OG 3 etter to etapper), og 3. og 4. laget ungikk disk og vant dermed sine klasser. Sweet! Og TineF vant organisatorklassen. Overlegent. 

Simen sprinta på som bare rakkers, kvalla som nr 2, men diska i finalen. FY!

Ch-ch-ch-ch-ch-ch-ch-chill! MortenW skaffa seg nogre vennar

Gullaget! Sweet

Gullgliset! (Til høyre). Bronsegliset til venstreda liksom. 

Gutta krutt (legg merke til søppelkassene)

Gjengen krutt! Seriøst liksom

KOLnord (representert ved Harri og Morten) takker for din oppmerksomhet.