Været i Trondheim

Det kan virke fjernt for ikke så få at Trondheim ligner på Bergen værmessig. Morsom historie: Klokka fire i går satt jeg meg på sykkelen. Himmelen over meg er blå og jeg tenker: "Jess nå har jeg endelig klart å time treningsturen riktig, maks lykke! woohoo". Men lykken snur, for to min etterpå faller halve himmelen i huet på meg. Bilene stanser og fuglene detter i bakken, men jeg tenker at Severin Suveren var på fjellet og jeg i tettbebyggelse, så jeg fortsetter. Med et lite håp om at det skal lysne. Jeg legger meg over styret og tråkker i vei ut mot Jakobsli og Jonsvatnet. De giga monstrene av noen vanndråper rykker meg litt tilbake for hver gang de treffer (hele tiden og overalt) så etter 15 min har jeg ikke nådd imponerende distanser. Jeg er ikke så suveren allikevel så jeg snur. Creative zen Vision M'en min holdt på å drukne på veien, men jeg er blitt litt rutt på været så jeg stilte forberedt med brødpose.

På vei tilbake blir det mye værre. Ikke nok med at det er motvind denne veien men nå har det Teodor Røkkesvei meg begynt å hagle i tillegg. Så faller den andre halvdelen også. Med en hånd foran trynet og en på styret tråkker jeg meg forbi en turrist. Han står der i veikanten med sekken sin over hodet. To biler har blinket inn til siden og står med varsellysene på. Godværet er visst ikke for alle tenker jeg i det jeg faktisk fornøyd med meg selv etter å ha gjennomført en 40 minutters "restøkt" i dette været, setter sykkelen i garasjen. I det jeg kommer ut fra garasjen igjen og er på vei til hybelen sprekker skylaget opp og plutselig er det eneste bevis på uværet den dampende bakken og elvene som fortsatt renner i rennesteinen, i tillegg til de røde prikkene i trynet etter haglbygen..

Holtålen give us anything ass! Vi i KOLnord er herda.