Bula Vinaka!
Da er jeg og Maren tilbake fra en liten tur til Asia og Oseania og så tenkte vi at vi kunne dele noen av artighetene vi opplevde. Sharing er jo caring, som en Venn av oss ville sagt!
Vi besøkte det fattige men allikevel så rike Nepal, der vi blant annet paraglidet over Pokhara og så soloppgangen fra taket av en buss på vei over pass på 2000m.
Heldige var vi om vi hadde porselensdo, enda heldigere om den fungerte, men etter en uke uten dusj sluttet vi å savne fasilitetene. Vi ble guidet rundt i fjellheimen av Dawa, fjellklatrer og venn av Øyvin og Brit og samme person som var med dem til toppen av Dhaulagiri i fjor. Vi nøyde oss med å se på massivet fra avstand og selv om det lokket var turen vår bare en aperitif for kommende turer, så vi holdt oss i lavlandet. Spilte fotball med de lokale på 2000m og gikk tom for luft alt for fort så vi tapte så det sang.
 |
| Kult etternavn på denne sveitseren, men førstemann på toppen av mt. Lhotse 8516 moh. er dessverre ikke i nær slekt. Moro var det da! Fra Nepali Mountain Museum i Pokhara. |
I India bodde vi først i Old Dehli, der ingen turister bor. Vi skjønte fort hvorfor. Det dampet fra hull i asfalten og fra alle de små trillende kjøkkenene og det var folk overalt! De fleste med gata som hjem så det ut til. Kult å tenke tilbake på at vi bodde der men akkurat da føltes det ikke helt bekvemt. Etter en uke i nord hadde vi to late uker i Goa. Løp lange turer på de mange mil lange strendene og spiste treretters med drikke, til ca 40 kr hver. Bodde et par dager i en Cocohut. To uker seinere skulle visst 1000 russere erobre strendene for å feste og røyke så vi var litt i tvil om vi er fornøyd med timingen, men jeg tror det hadde blitt litt for mye babushka.
 |
| Leide scooter i to dager på landeveiene i Goa. |
I Thailand tok vi den første dykkelappen og svevde vektløse gjennom fiskestimer og over korall. Spiste kyllingfot, men den smakte gummi.
I Australia leide vi bil fra Brisbane, etter 5 dager i Sydney. Det tok 42 dager før vi fikk den første overskyete dagen, men da regnet kom så kom det også skikkelig, så vi måtte vente en dag på at flomvannet kunne renne av veien. Men hei, vi dro på Zoo så det gjorde ikke no! Bilen vi leide var veldig stygg og hadde en dragetatovering på begge sider. Vi snorklet på Great Barrier Reef og lærte oss å surfe på bølgene i Noosa og Byron Bay.
På Fiji, nydelige Fij, hadde vi ikke i utgangspunktet tenkt å dykke, men da vi leste om Rainbow Reef måtte vi dit. Vi bestilte 4 dykk, men det endte med at vi tok nok en dykkelapp, Advanced open water diver. Hovedårsaken var at vi da kunne dykke ned til 40 meter og dermed dykke på The Great White Wall. Dykket på ”White wall”, en vertikal koralvegg som strekker seg fra overflaten til ca 80-100m ned i det blå, er en av de råeste naturopplevelsene jeg har vært bort i. Veggen er som en botanisk hage av mykt hvitt korall sammen med fisk av alle slag. Vi svømte gjennom tuneller i veggen to ganger. En gikk fra 10m ned til 30 og var full av liv på innsiden. På nattdykket to dager etterpå så vi blekksprut og på snorklingen svømte vi med en skilpadde og Stingray eller rokke som det heter. Verden er fantastisk også under vann!
Vi fikk en storm som gjorde at vi måtte bli på Fiji en uke ekstra og mistet Hong Kong-oppholdet vårt, men vi fikk da netto 5 timer i byen så vi tok på oss joggeskoene og sightset i ekspressfart.
Må bare nevne at den gjengen her overdrev litt:
Vg.no/værfast på fiji. En elv flommet over og tok et seks meter høyt hus, men havet steg ikke med 6 meter. Da ville bungalowen vår på Waya, en øy i Yasawas, reist sin kos.
I Nadi, på Fiji jogget vi i flomvannet, dusjet i flomvannet og drakk sikkert litt flomvann også, så det lille skrubbsåret jeg hadde på ankelen ble litt infisert og vokste til en dyp grop i leggen og ankelen ble til en jævla ball. Akkurat som når jeg blir stukket av veps. Går på antibiotika nå så det skal leges ila. noen dager, men da den var på det værste, på flyplassen i Doha, så det ikke så bra ut.
Det var forresten det andre såret jeg fikk på reisen, men det første var mye verre. Kan ikke fortelle alt på en gang for da ville vi ikke hatt noe å prate om neste gang vi møtes!
Lufta i Kongsberg er tørr.
Vinaka vaka levu!
Jeg ble aldri så god som opplegget i KOL ga oss muligheten til å bli og mine beste prestasjoner og min beste form til nå hadde jeg da jeg var 17 år. Enda har jeg f.eks ikke klart å senke persen på 3000m fra juniorårene. Til det gjør jeg for mye annet sprell. Uansett vil jeg takke for muligheten jeg fikk gjennom det gode opplegget i KOL!
