Året er 1985, det året Bekkelagets damelag kom på 2. plass med Tine på 1. etappe og Brit på siste. Bildet viser Eikers lag i herrestafetten, og de som ser etter finner at halve laget bestod av løpere fra Kongsberg. Eiker gjorde det året en satsing på Tio, og hadde fått tilgang av flere gode løpere utenfra bygda. På papiret så det ut som om vi på en god dag kunne være med å kjempe helt oppe i teten, og drømmen var å bli det første norske laget til å vinne stafetten. Dette var før norske lag hadde fått hull på byllen, den beste plasseringen så langt var KIF’s 2. plass fra 1970.
Stafetten gikk det året i Malmkøping i et relativt fint terreng. Laget fikk en pangstart, Egil Meaas inne som nr 4 kun sekunder etter førstemann. Den unge og løpssterke Gjermund Røren fulgte opp på 2. etappe og gav pinnen over som nr 2. Allerede her på 3. skjedde det som ikke skulle skje, vi tapte 15 minutter på denne etappen og var nede på 27. plass. Gode løp på långa og nattetappen etter, brakte oss opp på 12. når undertegnede gikk ut på 6. etappe, som var den siste i mørket. Etter et greit løp, men ikke topp, vekslet jeg over til Bjørn Haavengen som 9. mann. Laget hadde da de beste løperne igjen, og skulle normalt hente inn en del plasseringer på slutten.
Laget havnet til slutt på 9. plass som beste norske dette året. Morten Berglia på siste etappe plasserte publikumspost i ei klynge som kjempet om plassene fra 5. til 9., men gikk på en kjempesprekk et par km før mål.
I prinsippet var Eiker ute av kampen om seieren allerede på 3. etappe, og i ettertid ser vi at vi måtte hatt kontakt med teten hele veien for og vært med og kjempet om en plassering blant de 3 beste. Selv med veldig gode løpere på de 4 siste etappene tapte vi tid til teten; de beste svenske lagene hadde på denne tiden rett og slett bedre løpere i denne type konkurranse i dette terrenget. Det viser seg at det er bare de aller beste lagene som kan tillate seg å tape tid i begynnelsen på stafetten; lag med litt tynnere besetning er helt avhengig av å ”være med” for å klare en plassering i toppen. Om 3 år vil KOL kunne ha et lag med stort potensiale; med riktig etappefordeling på en god dag er en plassering blant de 10 beste innen rekkevidde. Gi jernet!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar