Gull på 5-mila

Siden 5-mils-ånden er så i vinden fant vi ut at det ble litt for dumt å sitte i sofakroken senere på kvelden å heie på reserrotta Northug uten å ha smakt på distansen og melkesyra sjæl.

Blefjell med sine optimale forhold er et rimelig bra alternativ for langrennsløypa i Vancouver, så etter en lang frokost påspedd med kake (bare for å være sikre på at vi hadde det lille ekstra av energi innabords til seie bakker, typ fra sandvatnet mot væråsen) var vi klare som egg.

For ikke å gå på smellen allerede før vi nådde Solobua fant vi fort en rimelig bra masjtakt hvor vi kunne holde grei kommunikasjon, sånn i tilfelle det ble behov for smøre- eller drikkestopp. Etter et par avbrytelser i "løpet" av folket på hytta som ville hjem, vendte vi nesen tilbake etter en runde rundt Krøkla.. Og allerede før vi rakk hyttedøra var sekken kasta opp i fange og det bar nedover mot parkeringa.

Nå tenker du, runden rundt krøkla er da sørenklype ikke 5-mil. Og det stemmer nok det. Men vi va'kke ferdi. Fra parkeringa kastet vi oss liksågreit på bakskia til Oksen fra Stretalia som lå i tet å bøyta løype hele veien ned til Jondaaa'N. For de som lurte på hva jondølinger bedriver en søndagskveld med kan jeg nå informere om at bilrally stod på programmet. 4 biler ble observert i rallyløypa i skumringstiden, og seff var det møte utenfor audi'n. Og jeg som trodde vi var ruttersen på rally.

Da vi endelig fikk hekte oss på lysløypa i Funkelia (i bunn av helvetesbakken som Christina liker å kalle den) ble den en kort oppsummering om hvordan man best kan tråkke løype i 30 cm nysnø fra far sjæl. Da toppen nærmet seg og utforbakkene og flata stod for tur prøvde eldre helgerud seg på et kraftig rykk, men måtte se seg slått rimelig fort. I mål ved den store furua kom forklaringen som vi har hørt et par ganger på tv de to siste ukene. Litt dårlig form, og altfor dårlig ski!

SL 5-Mila

Bildet er fra morgenen etter banketten. Ut å gå på ski for å få ut syra fra all dansinga.

Jaadda! Morten er et levende bevis på at trening lønner seg hvis målet er å vinne! I dag kjempet han seg inn til seier på 5-mila (langrenn selvfølgelig) under studentlekene! Dryyyygt.  Det er ikke hvilken som helst løype vi snakker om her. Det handlet nemlig om 3 runder så harde at jeg antar at til og med Flexor digitorum Profundus tt. (Senen i blant annet fuckyoufingern) produserer syre. Imponerende greier! 

Han var ikke eneste KOL-løper i aksjon i dag. I studentlekene stilte Agni og meg selv i gateoløpet på Moholt, mens Weber spilte Lacrosse på Vikåsen. Agni løp inn til sølv, men fikk bronse og var fornøyd med det.

I NM i skiskyting like borti her (i Frol) gikk Tommi så fort at hvis man snur resultatlisten så ligger han sist! Så sykt gøy!  Torjus Trømborg på 12, Sigurd Flågan  på en 47. Ikke værst med 78 startende. Ingjerd Myhre kom på plassen før niendeplassen! Alle går riktignok for Bever'n men de er jo KOLere også. 

Så det har vært en heftig helg, konkurransemessig for mange KOL-løpere. Nå venter bankett for oss kokurrerende i SL, som ikke er OL men ikke langt unna :)

London calling

Rimlig hygge i London i helgen kan man si! Er jo som oftest det når KOL er på tur da veitu. Kort kan turen oppsummeres slik:

Antall økter (for de mest gira): 11 hvorav 3 nattøkter
Antall musikaler: 1
Antall pølser fordøyd av Harri til frokost: ish 100
Antall sykt ålreite husverter: 1
Antall snik på trikken: 3, JanV vinner på stil (5x20)
Antall klasseseiere i løp: 3 (linky)
Antall kilo overvekt heimatt: tjue-trææædve? Weber tar skylda
Antall hjort/dådyr/noe som likner sett: ca 1000 (serr liksom)
Antall ålreite ledere: 2
Verdi: JA
Hygge: JA

Terningkast: 20 - that's how i roll

Slenger med noen bilder til felles beskuelse:

Crew

Harri, Ægg og JanV trener på å gi de andre klubbene lættis før start

Agni gratulerer JanV med turens kanskje jeveste pris: Best gjennomførte snik på trikken

Slipp Willy fri

Klubbens nye spurtkanon, Harriferrari

Det viste seg at VM i shopping ble avholdt samtidig som samlinga. Konkurransen var hardt...


...og her er vinneren! Utrolig 4 poser på 3 timer, dette er ikke noe for hvermansen folkens

Det er ikke samling før Ægg har tættis i panna

Benytter samtidig sjansen til å minne alle kolkidz på å melde seg på påskesamling (blir epic), og IKKE MINST alle voksne lesere til å gjøre det samme! Kan garantere en morsom start på påsken med flust av muligheter for fysisk utfoldelse! (Spør Pål og JanV)

Det er deilig å være norsk i danmark!

Akkurat kommet inn døra fra smudern Londonsamling, men det var jaggu bare så vidt vi kom hjem! Team rutinert (Simon, Håkon og meg), aka tronhjemsstudentene, måtte mellomlande i Copenhagen og her ble vi rett og slett så kjøttsultne alle mann at vi måtte ta oss et måltid. Flyet gikk jo ikke får 20:55, så når vi smått om senn begynte å bevege oss mot gaten 20:50 ble vi ikke LTIE sjokka når den allerede var CLOSED. Etter en spurt av det intense slaget (ta deg en bolle Usain) rakk vi akkurat fram i tide. Den noe sure damen i gaten var ikke veldig gira på å slippe oss gjennom, men med unnskyldningen "vi likte oss så godt i danmark", akkompagnert av 6 frekke bambiøyne.... hvem kan si nei liksom. Hadde vel ikke vært noen fare uansett, har jo lært en del frekke triks av JanV

Så vel omtrent sånn ut når vi kom til gaten ja. Undertegnede i midten så klart

The perfect valentine's day!

Vi jentene på rom 3, bestående av Apagnipi, Maparipi, Ipingjeperd og Chripistipinapa, var i det kreative hjørnet ved midnatt dagen før dagen. Shoppingposene ble revet til hjerter og romantiske tekster ble skrevet med innlevelse til alle av det motsatte kjønn.

Eksempel til Håkon: "Vi stiller på start, vil du føre oss til mål?;)"+ en litt grovere versjon "Du gjør oss stein...gjør vi deg stein? hard?", men det var oppvarmingen! Til Morten: "Når du lyser på oss med hodelykten blir vi tent!". Og deretter til Tobias: "Har du lyst på flere treningstimer i treningsdagsboka?". Og sist men ikke minst en snerten kommentar: "Skal vi nå ett høydepunkt sammen?". Våre kjære ledere, Papaapal og Japan Vipidapar, fikk egne hjertekort med følgende hyggelige hilsner: "Du er flink til å snike på undergrunden, bussen og toget", (Jan Vidar hadde ikke billett og presset seg gjennom billettporten med Agni, rett foran snuten på vakten, det hele etterfulgt med mye nervøs, men fornøyd humring). Hjertekortet til Pål inneholdt blant annet: "Du er flink til å kjøre radiobil", (dette grunnet små problemer med kjøring på venstre side: giring i rykk og napp og mye fortauskant....)

Rett etter nydelig Valentinesfrokost ala flittig-musa på kjøkkenet dro vi ut på dagens første treningsøkt. Småforelsket løp vi rundt i skogen og jaktet på poster formet som hjerter. Tights så ekstra fint ut idag.

"Sexy bitch" ble spilt høylytt hele veien hjem til alles fornøyelse og dagens Valentineskanal ble Kiss 100.

Ikke visste vi jentene at noe så herlig som 4 romantiske kort og 20 hjertesjokolader lå på sengen når vi kom hjem. Der ble vi tatt på senga av gutta ;D

Senere tok vi jentene en romantisk restitusjonsøkt i nabolaget der vi fant våre fremtidige drømmehus til et par titalls millioner kroner. Ellers bestod dagen av å tegne hjerter i vinduene på hostellet vårt, prate løst og fast om kjærleik, vente på Valentinesmeldinger på mobilen som aldri kom, se på KOLgutta med lange blikk, lage romatisk middag...taco for tretten! og deretter trøstespise med Ben & Jerrys sjokoladeis.

Det ble litt for følelsesmessig for Agni. Her i en eksplosjon av følelser med selvlaget Valentines heiarop:

Dagen har vært fullkommen.

<3<3<3....valentineskyss,>

PS: Harri har en egen Valentines hilsen til alle dere jenter der ute!

London

Vi har det sjuuukt fett i London. Tre økter til nå. I dag så vi 120 hjort. I går så vi ekorn og speidere, vi ble nærmest innhentet av redde speiderleder som trodde ungene dems løp i feil retning, på nattøkten i går. Nå blir det en sprintøkt i London etterfulgt av div shopping og kulturelle opplevelser. Nå begynte det å regne, men er så varmt at det er digg. Bye :)

NM-stafettsle (langrenn) Stokksle 20-10sle

Hvorfor melder man seg på et NM når man kun er en aktiv påske- og vinterferie gå’er? Jo, det skal jeg si deg. Agni ringer deg 2 uker før konkurransen og lurer på om du ikke har lyst til å fylle den siste plassen på OSI’s 2-lag. Hun tilbyr seg selvfølgelig å ordne alt, og ikke minst ta den litt flaue sisteetappen (hvor vi garantert vil komme sist inn). Uten helt å tenke meg om sa jeg glatt ja.

Frem mot den siste helgen hadde vi det mye gøy med å le av at jeg skulle stille i NM, men det var først når jeg satt meg ned å så starten av ”ski-nm-uka” at jeg virkelig innså at absolutt INGEN av de som stilte til start kun var ferie-aktive-løpere. Det hjalp ikke akkurat på at alle hadde trikot, mens alt jeg har i skapet er min swix skibukse fra vårspretten 07, og kol jakke med matchende vest. Men flaks som jeg har hadde Andreas over gangen en gang i tiden gått noen konkurranser og hadde tilfeldigvis den gamle trikoten liggende på hybel-hylla som jeg kunne få låne.

Uviten om egentlig det meste dro jeg inn til oslo for å lade opp hos fjogg, ettersom bilen til stokke gikk 07:15 neste dag. Etter litt kveldsmat, hjemmevideotitting, og litt Lara Croft senere nærmet klokken seg 12, og vil ble ganske samde om at vi burde legge oss. 10 min etter lyset ble slukket børt latteren ut og det ble nok en runde med å dele våre fantasier om hvordan vi kom til å ta oss ut dagen etter, og ikke minst hvordan vi skulle veksle.

Natten gikk, og dagen kom. Alle som har vært med Agni på tur vet jo hvor stressende det kan bli å rekke noe, men denne gangen vil jeg si vi klarte oss meget bra. Da vi entret arena kom følelsen av o strømmende, og ikke minst "dette kan jeg". Velkomstskiltet var på plass, matteltet, løypeprofil, dovogner, storskjerm, og i stede for tunneltelt var smørebrakkene oppe å gikk for full fyr. Selv hadde vi det ganske festlig der vi gikk å pratet tisle-tasle-språk mens vi la slagplaner for skjultkamera opptak, og ikke minst la ned taktikk for hvordan vi skulle filme vår egen veksling. Alt etter det skjedde i rask film. Vi gikk det vi kunne på ski, kom i mål smilende fra øret til øret, så på de store gutta og ellers gjorde det vi er best til – henge på samlingsplass. Som spådd kom vi på desidert sisteplass, vi hadde dårligste etappetider, snakket når vi vekslet og veivet med armene, og følte oss generelt ganske feilplasserte mellom en oppvarmende pølsa på ene siden og johaug i intervju på den andre. Men for all del, virkelig noe som må oppleves!

Jeg bør vel nesten nevne at også Ingjerd, Eline og den ekte Mari "Myr" var å se på startsstreken sammen med en haug av andre o-folk. (De ble 45 hvis jeg ikke husker helt feil) Tommi var også på plass og luftet bever drakten. Og ellers var det en svært bra dag, hvor vi traff på mange kjente fjes, spiste banos og fikk bull-effekter oppetter øra av OSI (takk for det). Opplevelsen ga mersmak, så til nesteår har planer om å stille lag for KOL. Da blir reisen litt lenger (steinkjer, http://www.ski-nm2011.no), men det er så absolutt verdt det!