Som en liten teaser til helgens premiere på årsfilmen 09 kommer nå en heldigitalisert og remastered versjon av fjorårets årsfilm. Enjoy!
For de som er game nok til å bli med til Vinstra har Bakke fiksa en leken event-greie til venstre. Attend folkens!
onsdag 21. oktober 2009
søndag 11. oktober 2009
Mysteriet rundt 3Dmøllen
Har du noen gang lurt på hva som er under beltet på tredemøllen? Hva er det som gjør at beltet ikke stopper opp hver gang man lander liksom? mysteriousss! Dette ble et emne for diskusjon på en langtur for litt siden og alle kom med flere teorier men vi hadde ikke peil. De fleste gikk med på at det kunne gå ann å ha et brett med veldig mange små hjul på rekke og rad, men at man kanskje ville kjenne at det var ujevnheter og at det ikke er så slitesterkt. Teorien om et tjukt lag med ull ble fort forkastet, men kunne ha svart for fjæringen. Bekeberg ymtet frempå at det måtte være noe som er tilnærmet friksjonsfritt men akkurat HVA det er laget av visste vi fortsatt ikke.
Dette tok nattesøvnen fra meg så jeg bare måtte sjekke. Så en dag jeg var i styrkerommet i idrettsbygget på Dragvoll latet jeg som jeg måtte knyte skolissen etter å ha varmet opp på tredemøllen. Jeg bøyde meg ned og løftet beltet noen cm opp fra underlaget. Det var skuffende nok ingen 3D-nisser som sto med hendene over hodet og dro beltet fremover. Ikke fant jeg mye ull heller. Underlaget på tredemøllen på Dragvoll består av, vent på det (wait for it, barney Stinson) en glatt treplate!
Etter å ha lest meg opp på treadmills kan koljunior avsløre at de i de fleste sammenhenger er laget av laminert tre og ofte smørt inn med lube. Blant eliten (treadmilldoctor, 2009) blir platen omtalt som "dekket" eller "sengen" (bed). "Dekket" er utskiftbart og dekker ikke absolutt hele lengden. Bakerst på platen kan det se ut som det er en liten sprekk og at den derfor er ødelagt men dette er kun der løpeplaten slutter og er designet slik at den i tillegg til sin naturlige svikt, fjærer enda litt ekstra. Det kan jo også være en fordel at den tåler en del. Bare se her:
Sjekk ut ulike dekk til forskjellige modeller hos treadmilldoctor.com.
Hei og hå
fredag 9. oktober 2009
JK 2009
En småforsinket film fra Tommi, Torjus Sigurd (+ foreldre) og Tobbes tur til England og JK i påsken i år. Litt varierende hva som ble filmet, men det får duge.
torsdag 8. oktober 2009
Oktobertrening trønderstyle
Anbefalt tonefølge <-- trykk
"Ring meg a! Skifta til vinterdekk nå;)" Det var ikke tvil. En sånn melding fra Petter betyr bare en ting. SKIFØRE!!! HÆHÆHÆHÆHLÆLÆLÆLJIPPIYEAH!! Mistenkte egentlig mulighet for skiføre i marka etter å ha løpt en rimlig frekk nummetur med Harri. 10 cm snø i Estenstadmarka ekke akkurat hverdagskost, men så er jo ikke været i Trondheim så veldig hverdagslig heller da.
Uansett, kl 19 var vi på plass i Bymarka for å ta årets første stavtak. Og for en tur det ble! Ikke bare var det snø i "sporet", det var jaggu meg snø på trærne også gitt! Og for virkelig å få den gode vinterfølelsen, og få bekreftet at "Ja, det er vinter, og det er skiforhold", møtte vi ca 15 personer som gikk på beina. Mot fattige 3 stykker på ski. Er jo ikke sjokka da, det er det eneste stedet i Trondheim det er skiforhold, så som seg hør og bør er det også her turgåerne (uten ski) møter opp.
Skituren ble ikke så lang (viktig å ikke bli for god på ski før Blodslitet), men vi fikk jo sanka litt minutter i boka. Og IKKE MINST satt ny rekord for tidlig skitur:D Sweeeeeeet!
Trykk på bildet og se NØYE på.... hmmmm du finner kanskje ut det selv
Førnøyd kongsbergkar på sesongens første skitur!
To stk tommel opp i (god)været
"Ring meg a! Skifta til vinterdekk nå;)" Det var ikke tvil. En sånn melding fra Petter betyr bare en ting. SKIFØRE!!! HÆHÆHÆHÆHLÆLÆLÆLJIPPIYEAH!! Mistenkte egentlig mulighet for skiføre i marka etter å ha løpt en rimlig frekk nummetur med Harri. 10 cm snø i Estenstadmarka ekke akkurat hverdagskost, men så er jo ikke været i Trondheim så veldig hverdagslig heller da.
Uansett, kl 19 var vi på plass i Bymarka for å ta årets første stavtak. Og for en tur det ble! Ikke bare var det snø i "sporet", det var jaggu meg snø på trærne også gitt! Og for virkelig å få den gode vinterfølelsen, og få bekreftet at "Ja, det er vinter, og det er skiforhold", møtte vi ca 15 personer som gikk på beina. Mot fattige 3 stykker på ski. Er jo ikke sjokka da, det er det eneste stedet i Trondheim det er skiforhold, så som seg hør og bør er det også her turgåerne (uten ski) møter opp.
Skituren ble ikke så lang (viktig å ikke bli for god på ski før Blodslitet), men vi fikk jo sanka litt minutter i boka. Og IKKE MINST satt ny rekord for tidlig skitur:D Sweeeeeeet!
Trykk på bildet og se NØYE på.... hmmmm du finner kanskje ut det selv
Førnøyd kongsbergkar på sesongens første skitur!
To stk tommel opp i (god)væretmandag 5. oktober 2009
Oslos bratteste
I helgen stilte KOL med en liten hurv på startstreken til Oslos bratteste. Med selveste Ægg, Heidi, Marra og Kasin på plass vil jeg si vi bør være fornøyd med oppmøtet. Vi var derimot langt fra alene, for hele 293 stk ivrige sjeler kan nå skryte på seg å ha gjennomført en ubrutt rekke av motbakkeløpet.
Tross kraftig regn, svak vind 3 m/s fra øst, og en lenger frokost rakk vi starten med ett godt kvarter. Altså akkurat passe med tid til å skaffe seg startnummer, samt løpe seg varm i høyre beinet.
For de interesserte (og lokalkjente) gikk trasseen opp Wyllerløypa til tryvannstårnet. For de som ikke har peiling kan jeg informere om at det var ett stykk lang og bratt bakke, som tok for seg 407 m stigning på 2,5 km. Barnemat.næt!
En spurtpris 200 m etter start fikk virkelig fart på fellesstraten, og allerede etter 150 m burde jeg meldt overgang til trimklassen. Godt vi hadde fire representanter, for Heidi skuffet ikke noe mer i motbakkeløp enn i o-løypa. Hun kunne derfor stikke av med både flunkende nye sko, sekk og en herlig oransje skjorte for sin 4 beste tid av kvinnene, og beste tid i D 20-22.
3 X 3 hurra!
Men man skal heller ikke stikke under stol at Christina og Agni også hadde god flyt oppover heia sammen med vareggs, Helene... mer enn hva jeg kan si.
Følger Tobbes gode eksempel :) Hvis du er hypp på flere bilder, er det mer der hvor dette kom fra.
Tross kraftig regn, svak vind 3 m/s fra øst, og en lenger frokost rakk vi starten med ett godt kvarter. Altså akkurat passe med tid til å skaffe seg startnummer, samt løpe seg varm i høyre beinet.
For de interesserte (og lokalkjente) gikk trasseen opp Wyllerløypa til tryvannstårnet. For de som ikke har peiling kan jeg informere om at det var ett stykk lang og bratt bakke, som tok for seg 407 m stigning på 2,5 km. Barnemat.næt!
En spurtpris 200 m etter start fikk virkelig fart på fellesstraten, og allerede etter 150 m burde jeg meldt overgang til trimklassen. Godt vi hadde fire representanter, for Heidi skuffet ikke noe mer i motbakkeløp enn i o-løypa. Hun kunne derfor stikke av med både flunkende nye sko, sekk og en herlig oransje skjorte for sin 4 beste tid av kvinnene, og beste tid i D 20-22.
3 X 3 hurra!
Men man skal heller ikke stikke under stol at Christina og Agni også hadde god flyt oppover heia sammen med vareggs, Helene... mer enn hva jeg kan si.
Følger Tobbes gode eksempel :) Hvis du er hypp på flere bilder, er det mer der hvor dette kom fra.
Blogg på 1-2-3... Copy paste fra Tobbe: Uansett, creds, props og kudos til arrangøren for et knakende flott arrangement, og jeg håper at flere fra KOL stiller neste år. Det er ganske awesome, sånn i etterkant.
søndag 4. oktober 2009
Godvær er o-vær?
Ne ikke i dag gitt. Hele avd. KOL nord valgte rett og slett å droppe HU og HEI utelukkende for å satse på UKA ehhhh Blodslitet. Og det kommer til å bli stas! 17,5 km i sludd og 4 grader celsius. Gjennomsnittsværet i Trondheim det så der stiller vi rimlig godt forbredt. Men det som er sjukt er at det de to siste dagene nesten ikke har regnet noen ting! Vi har til og med sett TØRR asfalt, og jammen fikk en ikke lurt seg ut på en liten rulleskitur uten å bli søkkvåt.
Er egentlig ikke så mye annet å melde, men kan jo skyte inn at vi (Simon, Begeberg, Halvor Eid og SteinarF) slappa av rimlig bra på Egon i Tyholttårnet. Store mengder pizza ble konsumert og stemninga var generelt høy. Dessuten fant vi (med meget god hjelp av en oppadgående porsgrunnskar) ut hvorfor norske jenter er pene og engelske ikke er det. Vet du hvorfor? Beste svar (skriv i kommentarfeltet da veitu) vinner en luftgitar! Eller en tur med pizzacrew i Tyholttårent. Vi spanderer ikke maten, men du får lov å være med! (Det er verdi, tro meg.)
Neste gang kommer det kanskje noe interessant! Piz
Er egentlig ikke så mye annet å melde, men kan jo skyte inn at vi (Simon, Begeberg, Halvor Eid og SteinarF) slappa av rimlig bra på Egon i Tyholttårnet. Store mengder pizza ble konsumert og stemninga var generelt høy. Dessuten fant vi (med meget god hjelp av en oppadgående porsgrunnskar) ut hvorfor norske jenter er pene og engelske ikke er det. Vet du hvorfor? Beste svar (skriv i kommentarfeltet da veitu) vinner en luftgitar! Eller en tur med pizzacrew i Tyholttårent. Vi spanderer ikke maten, men du får lov å være med! (Det er verdi, tro meg.)
Neste gang kommer det kanskje noe interessant! Piz
torsdag 1. oktober 2009
Oslo Maraton
Da var et av årets høydepunkter for løpsfreaker unnagjort, og undertegnede har gjort seg et par erfaringer rikere når det kommer til langdistanseløping, i dette tilfellet halvmaraton, som egentlig ikke er så halvdumt.
Etter at min mor (ja, jeg sier og skriver mor) hadde fullført triatlon, hadde far og jeg få andre valg enn å melde oss på Oslo-Maraton for å ikke virke som komplett dødfisk i forhold. Riktignok meldte vi oss på halvmaratondistansen (21 km), men i følge nettsidene til arrangøren er man en skikkelig vinner bare man fullfører denne distansen, så det holdt i massevis.
Ukene før løpet var ikke akkurat en optimal oppladning med en hofte som ikke ville samarbeide og noe sykdom, men på selve løpsdagen var både jeg og far fit for fight! Etter å ha løpt til og fra Darbu (rundt 20 km) på en time og tretti var motivasjonen på topp, og jeg så for meg tider på 1:25 og mindre (det er tross alt helt flatt i Oslo).
Starten gikk av med en småtøff kanonsalve, og etter ca to minutter med ingenting som skjedde begynte det så smått å gå fremover. Det og at jeg sto sammen med en frisk gjeng på 70+ og en annen gjeng med damer som så ut som de ikke drev med dette på fulltid, får meg til å ane at jeg sto litt vel langt bak i startpulja. Muligens også i feil pulje. Neste år blir det pulje 1 og andre boller.
Godt i gang med løpet følte jeg meg småfrisk der jeg jogget meg fremover i feltet. Sjokket kom etter tjue min da jeg passerte et skilt som sa jeg hadde løpt way too sakte, og i de neste kilometerne gikk det styggfort. Sjokk nr. to kom når jeg fant ut at jeg hadde sett feil og at jeg faktisk hadde ligget foran skjema. Med ganske sure bein hadde jeg nesten åtte kilometer igjen. Det er lett de åtte verste kilometerne jeg har løpt, og det hjalp ikke akkurat på motivasjonen når noen ”Team 60”; en gjeng med sekstiåringer (sprekt!) holdt på å løpe ifra meg. Jeg kom meg til slutt i mål, og nå er jeg en skikkelig vinner. Har det på diplom og greier.
Uansett, creds, props og kudos til arrangøren for et knakende flott arrangement, og jeg håper at flere fra KOL stiller neste år. Det er ganske awesome, sånn i etterkant.
Etter at min mor (ja, jeg sier og skriver mor) hadde fullført triatlon, hadde far og jeg få andre valg enn å melde oss på Oslo-Maraton for å ikke virke som komplett dødfisk i forhold. Riktignok meldte vi oss på halvmaratondistansen (21 km), men i følge nettsidene til arrangøren er man en skikkelig vinner bare man fullfører denne distansen, så det holdt i massevis.
(Ja, jeg er såpass gjerrig at jeg ikke har kjøpt bildet)
Ukene før løpet var ikke akkurat en optimal oppladning med en hofte som ikke ville samarbeide og noe sykdom, men på selve løpsdagen var både jeg og far fit for fight! Etter å ha løpt til og fra Darbu (rundt 20 km) på en time og tretti var motivasjonen på topp, og jeg så for meg tider på 1:25 og mindre (det er tross alt helt flatt i Oslo).
Starten gikk av med en småtøff kanonsalve, og etter ca to minutter med ingenting som skjedde begynte det så smått å gå fremover. Det og at jeg sto sammen med en frisk gjeng på 70+ og en annen gjeng med damer som så ut som de ikke drev med dette på fulltid, får meg til å ane at jeg sto litt vel langt bak i startpulja. Muligens også i feil pulje. Neste år blir det pulje 1 og andre boller.
Godt i gang med løpet følte jeg meg småfrisk der jeg jogget meg fremover i feltet. Sjokket kom etter tjue min da jeg passerte et skilt som sa jeg hadde løpt way too sakte, og i de neste kilometerne gikk det styggfort. Sjokk nr. to kom når jeg fant ut at jeg hadde sett feil og at jeg faktisk hadde ligget foran skjema. Med ganske sure bein hadde jeg nesten åtte kilometer igjen. Det er lett de åtte verste kilometerne jeg har løpt, og det hjalp ikke akkurat på motivasjonen når noen ”Team 60”; en gjeng med sekstiåringer (sprekt!) holdt på å løpe ifra meg. Jeg kom meg til slutt i mål, og nå er jeg en skikkelig vinner. Har det på diplom og greier.
Uansett, creds, props og kudos til arrangøren for et knakende flott arrangement, og jeg håper at flere fra KOL stiller neste år. Det er ganske awesome, sånn i etterkant.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
