Høsten har kommet!

Høstens første nattløp i går! Hvilken herlig følelse det er å fly gjennom nattens mørke. Nå er onsdagene booka!

NM på Ål1

Da var NM over for denne gang gitt. Resultatmessig endte det hele ganske godt for KOL takket være Ingjerd og Heidi. To gull, ett sølv og 5. plass på stafetten er good! Heidi, Ingjerd, Morten med sin 5.plass, og Mari med 6. står for KOLs imponerende resultater. 

Heidi løp med GPS på stafetten. Se Heidis ankerettappe her. For guttas del kan man vel si at NM ble preget av mye sykdom. Værst gikk det utover DjMatta som i går kunne melde om influensa. 

Ingen av gutta (bortsett fra MUB) som stilte på langdistansen var helt dus med kartet. For å si det sånn: Det hjelper ikke å være venn med været, når man ikke kan orientære. Vi i KOLnord la jo press på oss selv på forhånd. Ikkeno stress med masse press, men, bortsett fra 5.plassen til Morten levde vi ikke helt opp til forventningene. Vi glemte et par vesentlige detaljer; Øyvind og Håkon som ikke stilte og Matta som er comeback-kid. Nuff said. Når vi nå tenker oss om gjorde faktisk 1 av 2 startende KOLnord løpere det bra på langdistansen så 50% uttelling er faktisk ikke så dårlig. Konklusjonen er uklar. Døm selv. 

Det dårlige, les kjedelige, er at folk er sjuke til NM. 

Vi kan selvfølgelig ikke glemme Jan V sin veksling:  "..Han løper inn til en annenplass.." sa Jørnern. Vi later som kommentaren var ment for KOLs andrelag. 

NM i tall for KOL 

Gull: 2 (Ingjerd, begge to)

Sølv: 1(Heidi) 

Bronse: 0 

podieplasser: 3 (MortenB lang, D 17- stafett, Mari lang)

DNFer: 3(Mathias lang, Øyvind mellom, H 17- stafett)* 

DNSer: 2(Øyvind lang, Håkon mellom)   

Kilo mat konsumert av Resserne: ca 100 

*Kommentar. Det gis kun cred til ett herrelag når det gjelder DNF da det andre laget meldte forfall på forhånd. Andrelaget får faktisk en DSQ i resultatlistene, men ble disket pga. manglende anker. En DNF blir derfor mest riktig og er tellende i statistikken. Skal DNFen krediteres en person, gjør vi den om til en DNS og gir den til Webern som meldte frafall pga. sykdom.

Det er copyright på bildet ass. Tjener du spenn på å selge det så gi meg alt. Deals can be made. 

Bilbanen ligger igjen i Kongsberg. Denne trenger vi på blodslitet gutta! Tror vi gjør det bedre da.. Noen som er hypp på å ta den med fra Kongsberg til the Blood toil?

KOLnord med NM i tall takker for oss. Film kommer;)  

Været i Trondheim

Det kan virke fjernt for ikke så få at Trondheim ligner på Bergen værmessig. Morsom historie: Klokka fire i går satt jeg meg på sykkelen. Himmelen over meg er blå og jeg tenker: "Jess nå har jeg endelig klart å time treningsturen riktig, maks lykke! woohoo". Men lykken snur, for to min etterpå faller halve himmelen i huet på meg. Bilene stanser og fuglene detter i bakken, men jeg tenker at Severin Suveren var på fjellet og jeg i tettbebyggelse, så jeg fortsetter. Med et lite håp om at det skal lysne. Jeg legger meg over styret og tråkker i vei ut mot Jakobsli og Jonsvatnet. De giga monstrene av noen vanndråper rykker meg litt tilbake for hver gang de treffer (hele tiden og overalt) så etter 15 min har jeg ikke nådd imponerende distanser. Jeg er ikke så suveren allikevel så jeg snur. Creative zen Vision M'en min holdt på å drukne på veien, men jeg er blitt litt rutt på været så jeg stilte forberedt med brødpose.

På vei tilbake blir det mye værre. Ikke nok med at det er motvind denne veien men nå har det Teodor Røkkesvei meg begynt å hagle i tillegg. Så faller den andre halvdelen også. Med en hånd foran trynet og en på styret tråkker jeg meg forbi en turrist. Han står der i veikanten med sekken sin over hodet. To biler har blinket inn til siden og står med varsellysene på. Godværet er visst ikke for alle tenker jeg i det jeg faktisk fornøyd med meg selv etter å ha gjennomført en 40 minutters "restøkt" i dette været, setter sykkelen i garasjen. I det jeg kommer ut fra garasjen igjen og er på vei til hybelen sprekker skylaget opp og plutselig er det eneste bevis på uværet den dampende bakken og elvene som fortsatt renner i rennesteinen, i tillegg til de røde prikkene i trynet etter haglbygen..

Holtålen give us anything ass! Vi i KOLnord er herda.

Jæjæjæ i morra braker det løs! Regner med at KOL dinger inn minst et par medaljer på langdistansen for de store gutta (og jentene). På freddan følger juniorene opp med sin langdistanse i nedoverbakke, og her er vel forventningene minst like høy. Hele 14 FRISKE (så vidt jeg veit) koljuniorer stiller til start med tonnevis med snert i frasparket. Og på ettermiddagen er det kvallik for de store. Regner så klart med at både Eivind og Heidi glir feilfritt rett inn i finalen.

Lørdag er det mellomdistanse og søndag er det stafett. Litt mer motbakke i disse løypene, men det burde passe fjellgeitene fra Kongsberg som fot i hose.

Gledelig sett med KOLnords øyne er at Mathias GotAas AKA The Comback KiD AKA DjMatta gjør et aldri så lite comback. Dermed stiller KOLnord med hele FIRE løpere+en grå Toyota. GotAas's comebacket gjør faktisk at Trondheim er den byen i Norge med flest KOLløpere på startstreken. Respect to the man in the icecream van!

Ellers kan jeg komme med et lite vasketips sånn helt på slutten. Får jo en del spørsmål om hvordan jeg klarer å holde KOL-trøyene mine så hvite til tross for all gjørmen som havner på ryggen (skyldes snert i frasparket). Du gjør følgende:
1. Legger trøyen i en herlig blanding av varmt vann og vaskepulver i vasken. Ved ekstra slemme flekker sprayes litt Vanish på aktuelle sted.
2. Du gjør det med EN GANG du kommer hjem
3. Du forflytter trøyen fra vasken til vaskemaskinen etter at vaskemiddelet har virket litt tid (her i Trondheim går det gjerne noen dager). MERK: Å vaske med andre hvite klær er greit, å vaske med en rød genser som vaskes for første gang er IKKE GREIT.
4. Du starter vaskemaskinen på vanlig måte.
5. Du tar ut trøya, tørker den og bretter den pent sammen.
6. Du bruker den.
7. Gjentas.


Neste gang: Pasta på 1-2-3

Snækkes på NM!

I å j ha laga film. Pure rush!

På en solfylt dag i Trondheim (som alltid) spente vi (KOLnord representert ved det vanlige crewet) på oss joggeskoene

Forberedelse til NM uka from Harri Luchsinger on Vimeo.

KM lang (bedre kjent som VM+)

KOLnord som vanlig representert ved Harri og undertegnede (skjer a Engah?!) stakk i dag på et lite lokalløp ved Selbu. Løpet var av typen KOLs høstløp, og vi tenkte at her ere vel ikke så mange med. Mistanken ble ytterligere forsterket da speaker på samlingsplass begynner å ramse opp slekta til både den ene og den andre som kom i mål. Rimlig lokalt! Pipa fikk derimot en annen tone da vi startet med oppvarmingen. På vei ut fra samlingsplass møter vi Holger Hott, Emil Wingsted jogger i lette steg oppover enga og Peter Öberg ser også ganske fresh ut. "Jæjæjæjæ" tenker vi. Regna jo med å ta dem lett veitu. Men hvem troru ikke dukker opp ved siden av meg når jeg skal inn i startboksen?! Joda, en viss franskmann med navn Thierry... Ekke hver dag man står ved siden av en million ganger verdensmester på startstreken! Hadde div planer om å sette han litt ordentlig på plass, men siden vi ikke løp samme løype gikk jo ikke det så sinnsykt bra da....

Uansett, løpet var en ok suksess. Fikk bekreftet at sprint ikke er så tett som mange skal ha det til. Hvertfall ikke sammenliknet med en god gammeldags langdistanse! Harri trippa som vanlig rundt på lette ben og spikra post etter post, men måtte for en gangs skyld tåle en frekk liten bom på slutten. Undertegnede var mest opptatt av å utfordre motbakkene, og fikk virkelig satt dem på plass. Her vare sprunglauf av en annen verden! Sweeeeeet.

Nå venter hvile, hvile og atter hvile. Og kanskje litt filming. For å legge litt press på oss selv (les Harri), kan jeg røpe at vi planlegger å komme med en rimlig fresh kortfilm innen NM er i gang. Stay tuned!

Hadde som vanlig ikke med oss kamera så ble ett lite arkivfoto denne gangen også gitt!

Alt fra NM, seriøst liksom

Helga var fet, ingen tvil, og til tross for opptil flere medaljer (til og med flere gull, sweet Ingjerd!), mangler vi liksom den helt store historien. Derfor bringer vi deg en historie fra back in the days.

Året er 2007, vi (Harri og Morten) er på vei til Tromsø. Det er MG, og spreke som vi er stiller vi seff! Jeg (Morten), kom rett fra Ungarn og var rimlig rutt med flykjøring og sånn. Alle kjenner meg(Harri) og veit at det er jeg og. Som ALLTID ankommer vi Gardermoen i god (GOD) tid, og velger å benytte det nye billettsystemet. Vi måtte jo spare tid! Etter litt om og men får vi tastet inn de nødvendige tallene, tar en liten seiersdans og får øye på et par bævers. Billettene kommer ut (men det ser jo ikke vi, hva vi derimot ser er BÆVERS), og forsvinner inn igjen. FØR vi rekker å ta dem (vi så jo på bævers). Frustrerte stikker vi bort til skrankedama, forteller om billettene som aldri kom og krever å komme med på flyet. Skrankedama printer ut nye billetter, og vi grabber dem og stikker. Glade og fornøyde, fortsatt med god (GOD) tid, stikker vi til sikkerhetssjekken. Da oppdager vi at billettene ikke har våres navn, men noe HELT random (àlá Ola Nordmann og Kari Nordkvinne). "Jæjæjæ" tenker jeg (Morten). "Dette er sikkert reservenavn som SAS har for slike "ulykker"" sier jeg (Harri) med overbevisende tone. Jeg (Morten) stiller. God (GOD) tid som vi har setter vi oss ned ved gaten og gamer Track Mania. Flere og flere mennesker kommer, og vi chillern rimlig greit. Etter flere banerekorder oppdager vi at vi er de eneste ved gaten. "Jæjæjæ" tenker vi. "Nå harem driti seg ut". Vi var seff overbevist om at vi satt riktig, de andre var feil. Eller kanskje de bare var på dass. Alle 100. Klokka gikk, og banerekorder ble slettet. Vi var faktisk ganske fornøyde der vi satt. Vi lagde til og med en liten film. Så, plutselig, som lyn fra klar himmel. "Ding ding ding ding". Ropertdama ber en viss Harri og en viss Morten om å melde seg ved gaten. "Null stress" tenker vi, der har vi jo vært lenge. Dessverre viser det seg at vi er, som du kanskje har gjettet, på feil gate. Vi kaster PC'en i sekken og beiner til riktig gate (heldigvis rett bortenfor). Fornøyde med at døren fortsatt er på gløtt slenger vi billettene på disken og gir skrankedama et glis. Hu var pen. Hun ser på billettene, på oss, på billettene, på oss, på billetten (du skjønner tegninga) og sier: "Vet dere hva min jobb er?" Vi tenker litt av vært, men ender opp med at det må være å slippe oss inn på flyet. "NEI" nærmest skriker hun. Blodåren i panna lyser opp. Hun ble sur. Veldig sur. Hun var ikke lenger pen. "Hva?" tenker vi. "Hva har vi gjort?" "Jeg er her for å hindre identitetsforfalskning, og med mindre du (Morten) heter Gunda og du (Morten) er 40 år, er dette identitetsforfalskning." Vi forklarer saken og skylder på skrankedam1. Skrankedam2 tar noen telefoner, og sier det er greit. Problemet er bare at Gunda og mannen allerede er på flyet. Vi gir opp alt håp om verbal overtalelse, setter på sjarmen, og slipper ombord, vel vitende om at vi har holdt igjen flyet en halvtime. "Bedre sent enn aldri," tenker vi, hilser på Gunda og mannen, slår av en prat om været, og setter oss fornyød ned. 

Back to the future, KOL (generelt liksom) preget både det ene og det andre i helga. Murre var seff helgens stjerne (som vanlig) med sin double, men hadde ei klart det uten Chris og Mari. Græætzzz med G(ull). Gutta prega stafetten ganske hardt (nr 2 OG 3 etter to etapper), og 3. og 4. laget ungikk disk og vant dermed sine klasser. Sweet! Og TineF vant organisatorklassen. Overlegent. 

Simen sprinta på som bare rakkers, kvalla som nr 2, men diska i finalen. FY!

Ch-ch-ch-ch-ch-ch-ch-chill! MortenW skaffa seg nogre vennar

Gullaget! Sweet

Gullgliset! (Til høyre). Bronsegliset til venstreda liksom. 

Gutta krutt (legg merke til søppelkassene)

Gjengen krutt! Seriøst liksom

KOLnord (representert ved Harri og Morten) takker for din oppmerksomhet.