"Enger says:
du tar veivalgene etter å ha sett på kartet, som det heter
eller: du ser på kartet før du løper, for å si det sånn!
eller: du venter til kartet er tegnet ferdig før du begynner å løpe
eller bare engerergodtilådikte.næt"
"Engers ordtak og andre godbiter" blir snart å finne i en bokhandel nær deg!
onsdag 22. april 2009
tirsdag 21. april 2009
TIO mila, herrorna
130 kan være så mangt. Antall kroner jeg har på kortet, antall ganger jeg har sett "Espen Askeladden og de gode hjelperne" det siste døgnet, antall ganger Tobbe blir tatt wedchi på nesten gang jeg ser han, eller rett og slett ingen av tingene. Det er nemlig KOL herrelags plassering i TIOmila 2009.
KOLs lag hadde ikke de beste forutsetninger for å hevde seg da de allerede før start lå nede på en noe skuffende 294. plass. En drøy time ut i stafetten så det derfor mye lysere ut, både for Øyvind Enger som fikk 2000 lumen rett i tryne og for resten av laget. KOL lå nå på en 104. plass etter at undertegnede iført en frekk, svart tights hadde løpt 1. etappe. Øyvind hadde ikke helt dagen, men mente at 40 av de totalt 94 løpte minuttene var veldig bra. Han vekslet som nr 144. Audun tok over pinnen og førte KOL gjennom de neste 7 km av stafetten. Han vekslet med Eivind på en 148. plass. Gjennom natten gikk en noe ufresh Eivind støtt gjennom natten og kunne veksle som nr 146. Veteran Løe tapte så noen plasser igjen, det samme gjorde Simen. Heldigvis hadde vi en skånekjenning på laget ved navn Odd Strand som løp opp noen plasser, slik at KOL med 3 etapper igjen vekslet som nr 153. Morten WB gjorde en fin innsats på sin etappe, og løp opp laget ytterligere 6 plasser. Etter mye hoiing og vifting i vekslingsfeltet gjorde Steinar det samme, og Svein-Erik kunne løpe ut som nr 143. Evigunge SE gjorde inget ringere enn en fantastisk opphentning og kunne føre KOL inn til 130. plass. Styret i koljunior ble faktisk så imponert over denne prestasjonen at de nå vurderer å skrive kontrakt med Svein-Erik. Redaksjonen vil komme tilbake til denne saken.
Overgang til de yngre garder?
Resultatet var kanskje noe under målsetningen, og gutta blei kraftig satt på plass av tjejorna. Likevel var det ikke bare en tur i skyggenes dal for guttas del. Undertegnede sørget for å sette enkelte løpere på damelaget kraftig på plass i teltoppslåing.
LÆTT
Forøvrig kan koljuniors utsendte rapportere om herlig suppe, godstemning og generelt mye hygge. Sweet!
KOLs lag hadde ikke de beste forutsetninger for å hevde seg da de allerede før start lå nede på en noe skuffende 294. plass. En drøy time ut i stafetten så det derfor mye lysere ut, både for Øyvind Enger som fikk 2000 lumen rett i tryne og for resten av laget. KOL lå nå på en 104. plass etter at undertegnede iført en frekk, svart tights hadde løpt 1. etappe. Øyvind hadde ikke helt dagen, men mente at 40 av de totalt 94 løpte minuttene var veldig bra. Han vekslet som nr 144. Audun tok over pinnen og førte KOL gjennom de neste 7 km av stafetten. Han vekslet med Eivind på en 148. plass. Gjennom natten gikk en noe ufresh Eivind støtt gjennom natten og kunne veksle som nr 146. Veteran Løe tapte så noen plasser igjen, det samme gjorde Simen. Heldigvis hadde vi en skånekjenning på laget ved navn Odd Strand som løp opp noen plasser, slik at KOL med 3 etapper igjen vekslet som nr 153. Morten WB gjorde en fin innsats på sin etappe, og løp opp laget ytterligere 6 plasser. Etter mye hoiing og vifting i vekslingsfeltet gjorde Steinar det samme, og Svein-Erik kunne løpe ut som nr 143. Evigunge SE gjorde inget ringere enn en fantastisk opphentning og kunne føre KOL inn til 130. plass. Styret i koljunior ble faktisk så imponert over denne prestasjonen at de nå vurderer å skrive kontrakt med Svein-Erik. Redaksjonen vil komme tilbake til denne saken.
Overgang til de yngre garder?Resultatet var kanskje noe under målsetningen, og gutta blei kraftig satt på plass av tjejorna. Likevel var det ikke bare en tur i skyggenes dal for guttas del. Undertegnede sørget for å sette enkelte løpere på damelaget kraftig på plass i teltoppslåing.
LÆTTForøvrig kan koljuniors utsendte rapportere om herlig suppe, godstemning og generelt mye hygge. Sweet!
torsdag 16. april 2009
TIO del 6
Sjette og siste innlegg i spalten "TIO del x" er skrevet av TineF. Enjoy!
"Hei her kommer litt mimring fra Tine som har problemer med å skille det ene TIO fra det andre. Jeg løp først for en klubb som het Nordstrand IFs O-gruppe frem til ca 1981.Vi fikk ganske bra plasseringer - nummer 4 tror jeg vi ble i 1977. Første Dame-Tvåmila tror jeg var i 1976.
Vi jentene var med gutta bortover som heiagjeng før vi fikk løpe selv. Artikkelen under er fra 1975 - fra vår klubbavis Nordstrand Orientering (NO) - hvor vi ungdom var redaktører og skribenter. Jeg kopierte avisa på en spritdublikator i kjellern. Jeg håndsveivet hver kopi gjennom en valse og stiftet bladet sammen til slutt i ca 75 eks for deretter å løpe rundt i
postkasser på hele Nordstrandsplatået.
Vedlagte artikkel er fra TIO 75 hvor det var diverse veddemål mellom gutta. Carl Hartmark, kalt Cassy, hadde veddet med 2.laget NTUI at han skulle spise O skoa sine hvis NTUI slo Nordstrand. Han studerte i Trondheim, men løp for Nordstrand - og han hadde året før kommet inn som nr 1 på førsteetappe. ( Han var på landslaget en periode og var norgesmester) En annen heftig sory som man aner glimt av i artikkelen var en kar på laget som heter Helge Bovim. Han skulle få løpe på 1.laget hvis han hadde gått ned mange kilo. Tror han måtte veie 68 kg eller no sånn for å komme på laget. Fyren ( som var sportsjournalist i VG) møtte på samlingsplassen 4 timer før start. Jeg husker noen hadde med vekt. Helge hadde ikke spist på 2 dager og
pint de siste kiloene ut av kroppen ved å sitte i badstu med finner på samlingplass fra klokka 12. Som dere skjønner ved å lese artikkelen - han sprakk så det suste i løypa. Nordstrand med hengende langt etter. Her kan du lese om herrestafetten TIO 1975.
Fra 1981 og frem til jeg flyttet til Kongsberg i 1990 løp jeg for Bækkelaget. Og vi tok endel supre plasseringer. Brit husker sikkert resultater de enkelte år. Jeg er helt sløv på sånn. Men det er alltid moro på tur . Til og med i 1986 lot jeg meg friste til å bli med. Thea var da 2 måneder, og som dere ser på bildet er hun med på bussen til Bækkelaget. Thea var maskot i laget og med overalt. Jan Vidar løp da på 1.laget til Bækkelaget og de ble nummer 7. Bækkelagsgjengen ser dere på premieutdeling. Det året manglet pussig nok Kongsberg en løper på sitt 2.lag, og jeg som
egentlig ikke skulle løpe - steppet inn der på siste etappe. Og jeg løp ganske godt - og så passerte jeg Kongsbergs 1.lag mot slutten. ( Det var jo ikke helt populært..)
Og siden 1991 har det vært mange TIO-turer med Kongsberg! Så nå er det bare å glede seg igjen. Vi sees i Skåne - og det ser ut til å bli finvær. HÆRLIG!"
Da kan ikke denne bloggen by på mer for å få deg i TIOstemning. Skulle du nå være litt vel ivrig, ja kanskje litt nærvøs, må du huske at det finnes folk som har tabba seg ut før (ANBEFALES).
Fred ut!
"Hei her kommer litt mimring fra Tine som har problemer med å skille det ene TIO fra det andre. Jeg løp først for en klubb som het Nordstrand IFs O-gruppe frem til ca 1981.Vi fikk ganske bra plasseringer - nummer 4 tror jeg vi ble i 1977. Første Dame-Tvåmila tror jeg var i 1976.
Vi jentene var med gutta bortover som heiagjeng før vi fikk løpe selv. Artikkelen under er fra 1975 - fra vår klubbavis Nordstrand Orientering (NO) - hvor vi ungdom var redaktører og skribenter. Jeg kopierte avisa på en spritdublikator i kjellern. Jeg håndsveivet hver kopi gjennom en valse og stiftet bladet sammen til slutt i ca 75 eks for deretter å løpe rundt i
postkasser på hele Nordstrandsplatået.
Vedlagte artikkel er fra TIO 75 hvor det var diverse veddemål mellom gutta. Carl Hartmark, kalt Cassy, hadde veddet med 2.laget NTUI at han skulle spise O skoa sine hvis NTUI slo Nordstrand. Han studerte i Trondheim, men løp for Nordstrand - og han hadde året før kommet inn som nr 1 på førsteetappe. ( Han var på landslaget en periode og var norgesmester) En annen heftig sory som man aner glimt av i artikkelen var en kar på laget som heter Helge Bovim. Han skulle få løpe på 1.laget hvis han hadde gått ned mange kilo. Tror han måtte veie 68 kg eller no sånn for å komme på laget. Fyren ( som var sportsjournalist i VG) møtte på samlingsplassen 4 timer før start. Jeg husker noen hadde med vekt. Helge hadde ikke spist på 2 dager og
pint de siste kiloene ut av kroppen ved å sitte i badstu med finner på samlingplass fra klokka 12. Som dere skjønner ved å lese artikkelen - han sprakk så det suste i løypa. Nordstrand med hengende langt etter. Her kan du lese om herrestafetten TIO 1975.
Fra 1981 og frem til jeg flyttet til Kongsberg i 1990 løp jeg for Bækkelaget. Og vi tok endel supre plasseringer. Brit husker sikkert resultater de enkelte år. Jeg er helt sløv på sånn. Men det er alltid moro på tur . Til og med i 1986 lot jeg meg friste til å bli med. Thea var da 2 måneder, og som dere ser på bildet er hun med på bussen til Bækkelaget. Thea var maskot i laget og med overalt. Jan Vidar løp da på 1.laget til Bækkelaget og de ble nummer 7. Bækkelagsgjengen ser dere på premieutdeling. Det året manglet pussig nok Kongsberg en løper på sitt 2.lag, og jeg som
egentlig ikke skulle løpe - steppet inn der på siste etappe. Og jeg løp ganske godt - og så passerte jeg Kongsbergs 1.lag mot slutten. ( Det var jo ikke helt populært..)
Og siden 1991 har det vært mange TIO-turer med Kongsberg! Så nå er det bare å glede seg igjen. Vi sees i Skåne - og det ser ut til å bli finvær. HÆRLIG!"
Da kan ikke denne bloggen by på mer for å få deg i TIOstemning. Skulle du nå være litt vel ivrig, ja kanskje litt nærvøs, må du huske at det finnes folk som har tabba seg ut før (ANBEFALES).
Fred ut!
TIO del 5
Under følger litt om Eiker O-lags TIOmila 1985, hvor de endte på en fin fin 9. plass. Skrevet av Pål Bakke.
Året er 1985, det året Bekkelagets damelag kom på 2. plass med Tine på 1. etappe og Brit på siste. Bildet viser Eikers lag i herrestafetten, og de som ser etter finner at halve laget bestod av løpere fra Kongsberg. Eiker gjorde det året en satsing på Tio, og hadde fått tilgang av flere gode løpere utenfra bygda. På papiret så det ut som om vi på en god dag kunne være med å kjempe helt oppe i teten, og drømmen var å bli det første norske laget til å vinne stafetten. Dette var før norske lag hadde fått hull på byllen, den beste plasseringen så langt var KIF’s 2. plass fra 1970.
Året er 1985, det året Bekkelagets damelag kom på 2. plass med Tine på 1. etappe og Brit på siste. Bildet viser Eikers lag i herrestafetten, og de som ser etter finner at halve laget bestod av løpere fra Kongsberg. Eiker gjorde det året en satsing på Tio, og hadde fått tilgang av flere gode løpere utenfra bygda. På papiret så det ut som om vi på en god dag kunne være med å kjempe helt oppe i teten, og drømmen var å bli det første norske laget til å vinne stafetten. Dette var før norske lag hadde fått hull på byllen, den beste plasseringen så langt var KIF’s 2. plass fra 1970.
Stafetten gikk det året i Malmkøping i et relativt fint terreng. Laget fikk en pangstart, Egil Meaas inne som nr 4 kun sekunder etter førstemann. Den unge og løpssterke Gjermund Røren fulgte opp på 2. etappe og gav pinnen over som nr 2. Allerede her på 3. skjedde det som ikke skulle skje, vi tapte 15 minutter på denne etappen og var nede på 27. plass. Gode løp på långa og nattetappen etter, brakte oss opp på 12. når undertegnede gikk ut på 6. etappe, som var den siste i mørket. Etter et greit løp, men ikke topp, vekslet jeg over til Bjørn Haavengen som 9. mann. Laget hadde da de beste løperne igjen, og skulle normalt hente inn en del plasseringer på slutten.
Laget havnet til slutt på 9. plass som beste norske dette året. Morten Berglia på siste etappe plasserte publikumspost i ei klynge som kjempet om plassene fra 5. til 9., men gikk på en kjempesprekk et par km før mål.
I prinsippet var Eiker ute av kampen om seieren allerede på 3. etappe, og i ettertid ser vi at vi måtte hatt kontakt med teten hele veien for og vært med og kjempet om en plassering blant de 3 beste. Selv med veldig gode løpere på de 4 siste etappene tapte vi tid til teten; de beste svenske lagene hadde på denne tiden rett og slett bedre løpere i denne type konkurranse i dette terrenget. Det viser seg at det er bare de aller beste lagene som kan tillate seg å tape tid i begynnelsen på stafetten; lag med litt tynnere besetning er helt avhengig av å ”være med” for å klare en plassering i toppen. Om 3 år vil KOL kunne ha et lag med stort potensiale; med riktig etappefordeling på en god dag er en plassering blant de 10 beste innen rekkevidde. Gi jernet!"
Påskesamling Ungarn
Skjærtorsdag dro jeg på åpen samling sammen med landslaget til Ungarn. Samlingen bestod av mye trening i WOC09 relevant terreng; kupert, lettløpt, god sikt, retningsløping og mye kurver. Langfredag ble gruppen delt i to, noen dro for å trene langdistanse, mens noen deltok på sprintkonkurranse. Jeg var med på sprinten. Bortsett fra å få litt panikk ut fra start, da jeg ikke fant starttrekanten på kartet, og bli lurt til å løpe rett på til 14, (en feil alle nordmennene gjorde), så gikk løpet bra. Jeg endte på 2. plass bak Elise Egseth, og var så heldig å vinne 10000 ungarske forinter. Er ikke hver dag du får en 10000 seddel, men 300 NOK er jo litt penger det også:)
Lørdag, søndag og mandag deltok vi i Ungarn sitt største løp, Postas Cup. Utifra hva man selv ønsket, løp man i konkurransefart i et løp + stafetten. Både det finske og det sveitsiske landslaget var med, så konkurransen var bra. Flere norske løp bra, og for min del var jeg mest fornøyd med mellom kvalifisering og stafetten. På stafetten var jeg så heldig å få løpe på lag med Elise Egseth og Anne Margrete Hausken. Jeg hadde 2. etappe og det gikk bra. Vi kom på 2. plass, slått av Norges 2. lag (Mari Fasting, Siri Ulvestad og Marianne Andersen).
Samlingen ellers bød ikke på så mye mer spennende, der tiden mellom og etter øktene ble brukt til hvile, spising, fellesmøter ikke så mye mer enn det. Sol, blå himmel og 20 grader hadde vi nesten hver dag, så litt påskestemning ble det selv om fjellet, snøen og skia manglet.
Samlingen ellers bød ikke på så mye mer spennende, der tiden mellom og etter øktene ble brukt til hvile, spising, fellesmøter ikke så mye mer enn det. Sol, blå himmel og 20 grader hadde vi nesten hver dag, så litt påskestemning ble det selv om fjellet, snøen og skia manglet.
onsdag 15. april 2009
Christina og Mari på påskerenn
Rendli Vel’s årlige påskeskirennet som går av stabelen påskeaften kl.11.00 presis, er et høyst seriøst skirenn som innbyr til både langrenn med idealtid og utfor.
KOLs utegående reportere Christina og Mari var på plass for å fylle opp med ekte påskestemning.
Selveste påskeaften startet med at far Helgerud måtte ut for å glide samtliges ski som senere skulle brukes i utfor. Smørejernet gikk seg varmt, og etter å ha gjort siste finpussen med rundbørsten var vinnerskiene klare.
Da vi entret rennplassen hadde allerede de ivrigste begynt på lagrennsløypen. Vi derimot satt oss godt til rette i sollia og nøt Dj Margits oppdaterte spilleliste, med hits fra de siste fire tiår.
Nå tenker dere sikkert at dette er et relativt lite hytterenn, med når sant skal sies tråkket det opp over 300 i langrennsløypa. I Utfor er det litt redusert med deltagere, men det er jo en løype for kun de tøffeste!
Nytt av året var startnumrene, som nå er helt rene, sammenhengende vester. Vi ble litt skuffet over akkurat dette, ettersom sjarmen over startnumre nå er totalt borte! For hva er vel ikke mer stemning enn å knyte et startnummer om livet som ikke er vasket de siste 30 årene. Starnummeret som dufter av loppemarked og møllkuler, og pådrar seg stadig nye muggflekker for hver påske.
I løpet av dagen hadde vi håvet inn to hodelykter etter å ha gjennomført langrenn med idealtid med stil. Disse kommer til å gjøre seg godt som ekstralykter neste natt-NM. Etter den harde 2-kilometeren gjennomført på raske 22 minutter og 13 sekunder, var vi rimelig tappet for krefter og måtte fylle opp energilageret med type 5-6 Kvikk Lunsj.
Etter mad chill i sollia nærmet starten for den prestisjefylte Utforrennet seg faretruende. Vi skal ikke legge skjul på at det var vanskelig å holde nervene i sjakk, for vi har en lang medaljerekke å forsvare. Det hjalp heller ikke på magefølelsen å ha Kvikk Lunsjen ulmende i magen. Men som vanlig var det ingen grunn for disse bekymringene, for Christina sikret seg gullmedaljen i klassen 15-20 E med en god margin på tre hundredeler. Mari ble den heldige vinner av den kjipe fjerdeplassen, men trøstet seg med nok en Kvikk Lunsj.
Tine, Jan-V og Liv tok seg også turen til den mad chille sollia, hvor Liv merkelig nok dro opp et par Kvikk Lunsj fra skreppa. Kvikk Lunsjen tok vi gladelig imot, før vi beveget oss videre til Bøhns residens hvor frityrkokeren allerede var i full kok med å fritere chips (aka påmmfri). Etter å ha høvla innpå no gårdig med det som var, måtte vi hvile middag. Og der vi lå å hvilte ble vi samde om at det så langt hadde vært en bra dag. 
KOLs utegående reportere Christina og Mari var på plass for å fylle opp med ekte påskestemning.
Selveste påskeaften startet med at far Helgerud måtte ut for å glide samtliges ski som senere skulle brukes i utfor. Smørejernet gikk seg varmt, og etter å ha gjort siste finpussen med rundbørsten var vinnerskiene klare.
Da vi entret rennplassen hadde allerede de ivrigste begynt på lagrennsløypen. Vi derimot satt oss godt til rette i sollia og nøt Dj Margits oppdaterte spilleliste, med hits fra de siste fire tiår.
Nå tenker dere sikkert at dette er et relativt lite hytterenn, med når sant skal sies tråkket det opp over 300 i langrennsløypa. I Utfor er det litt redusert med deltagere, men det er jo en løype for kun de tøffeste!
Nytt av året var startnumrene, som nå er helt rene, sammenhengende vester. Vi ble litt skuffet over akkurat dette, ettersom sjarmen over startnumre nå er totalt borte! For hva er vel ikke mer stemning enn å knyte et startnummer om livet som ikke er vasket de siste 30 årene. Starnummeret som dufter av loppemarked og møllkuler, og pådrar seg stadig nye muggflekker for hver påske.
I løpet av dagen hadde vi håvet inn to hodelykter etter å ha gjennomført langrenn med idealtid med stil. Disse kommer til å gjøre seg godt som ekstralykter neste natt-NM. Etter den harde 2-kilometeren gjennomført på raske 22 minutter og 13 sekunder, var vi rimelig tappet for krefter og måtte fylle opp energilageret med type 5-6 Kvikk Lunsj.
Etter mad chill i sollia nærmet starten for den prestisjefylte Utforrennet seg faretruende. Vi skal ikke legge skjul på at det var vanskelig å holde nervene i sjakk, for vi har en lang medaljerekke å forsvare. Det hjalp heller ikke på magefølelsen å ha Kvikk Lunsjen ulmende i magen. Men som vanlig var det ingen grunn for disse bekymringene, for Christina sikret seg gullmedaljen i klassen 15-20 E med en god margin på tre hundredeler. Mari ble den heldige vinner av den kjipe fjerdeplassen, men trøstet seg med nok en Kvikk Lunsj.
Tine, Jan-V og Liv tok seg også turen til den mad chille sollia, hvor Liv merkelig nok dro opp et par Kvikk Lunsj fra skreppa. Kvikk Lunsjen tok vi gladelig imot, før vi beveget oss videre til Bøhns residens hvor frityrkokeren allerede var i full kok med å fritere chips (aka påmmfri). Etter å ha høvla innpå no gårdig med det som var, måtte vi hvile middag. Og der vi lå å hvilte ble vi samde om at det så langt hadde vært en bra dag.
tirsdag 14. april 2009
Lagene
Mennene:
1. Morten Urdal Bakke
2. Øyvind Enger
3. Harri Luchsinger
4. Eivind Resser
5. Audun Resser
6. Simen T. Søgård
7. Odd Strand
8. Espen Løe
9. Steinar Øvreås
10. Svein Erik Søgård
Damene:
1. Ingjerd Myhre
2. Agni Fjogstad Nielsen
3. Mari Jellum Helgerud
4. Lise Østlid Bagstevold
5. Heidi Østlid Bagstevold
Sjekk her for resten av lagene
Vi stiller 2 herrelag og 3 damelag
Abonner på:
Innlegg (Atom)
