Venla og Jukola 2009 - Del 2, Boyz boyz boyz

Forslag til tonefølge: Click me (han fyren der er leid inn for å skremme konkurrentene i år)

I fjor var guttas comebackår i Jukola. Ikke siden 2006 hadde KOL stilt lag i Jukola-kalven, men nu, ja nu var det dags! Og for et rutinert lag vi stilte med. (Spolier alert: Marius med flere måneders erfaring var med.) Av en eller annen grunn var det en del sykdom ute å gikk, men vi klarte nå å dra sammen en gjeng på 7 staute karer. Laget var:

1. etp: Øyvind Enger
2. etp: Artikkelforfatter
3. etp: Eivind
4. etp: Äudun
5. etp: Marius "Last Years Rookie"
6. etp: Morten Webba
7. etp: Simen

Det er vel ikke til å stikke under en stol at forventningene kanskje ikke var helt på topp. Men det betydde ikke at det skulle gå dårlig.

Det begynner å dra seg mot natt. 1450 løpere står klare. Det er bare minutter igjen til starten går. Forventningene til Øyvind med startnr 800ognå er store. Er han med på startpost? Starten går. Svaret er nei. Men å si at han løp forbi hele KOL (400+ medlemmer serru) er vel ingen underdrivelse. Til veksling er Øyvind nr 173/~1450.

"Nå skal det plukkes løpere," tenker jeg. Og smeller rett på en 3 minutter til 1. post. Smud. Løpet derfra og inn går særs bra, og vi veksler som nr 89. Foran Tyrving. Sjokk da. (Det er faktisk litt sjokk, for den uoppdaterte kan jeg nevne at Tyrving i fjor ble nr 16, snakker om opphenting!)

Eivind løper ut på Jukolas långa natt1, og kommer etter en stund igjen. På 89. plass, snakker om stabil løping!

Neste mann er Audun. Som vanlig henter han noen plasser, og vi er nå nr 87. Det store spørsmålet i KOL-leiern er om vi endelig skal klare å slå jentene, slik vi gjorde det tilbake i 10mila i 1984. Så kommer vi på at Marius som har drevet med orientering siden 10 mila (2 måneder ish) akkurat har løpt ut. Jentene gliser. "Nå har dere ikke sjans!" kommer fra flere hold.

Personlig husker jeg at jeg la meg på denne tiden. Satte vekkeklokka på noen timer så jeg kunne våkne opp og møte Marius. Og plutselig bare var han der. Som en lyn fra blå himmel sto han rett opp og ned i KOL-leiern. Det var nesten kriminiminelt! Marius tapte bare 41 plasser, og vi var fortsatt top 130. "Mirakelet i Mikkeli" har dette senere blitt omtalt som.

Ut på 6. etappe dro Morten, og inn fra 6. etappe kom Morten. En annen rookie som overrasket positivt denne natten. Vi lå nå på akkurat 150. plass, og var rett og slett sykt stooka. Man kan vel faktisk si at stemningen til tider var god.

Sisteetappen tok Simen seg av, og det åp en bra måte. Han plukka 12 plasser, og kunne defilliere inn til en 138. plass. Nå tenker vel kanskje du at det er ikke så veldig bra, men det skal jeg si deg min venn. Med vårt lag var det sykt bra. Alle løp opp mot sitt beste, kanskje litt pluss til og med. WP!

I år skal både jentene og menna slå fjorårets resultat. And this is how we gonna do it: