mandag 14. juni 2010

Jukolavors

Når man trener til Jukola og samtidig prøver å leve et normalt liv dukker det fort opp et problem. Hvordan skal man få trent midt på natten? Har i lengre tid nå lurt på om kroppen min egentlig fungerer kl 1 på natten, men liksom aldri funnet tiden til å teste det ordentlig. I går kom denne muligheten.

Kl litt over halv 11 ble jeg ringt opp av SveinE som sa det var leteaksjon. Jeg puttet i meg en banan, fylte drikkebeltet og dro på meg tightsen. Lykta var utlada (Jukolaprep) så tok med meg Ledlenzern. Deretter var det bare å kaste seg inn i bilen i kjøre til Kjennerud. KOL stilte mannsterke opp, totalt var vi 13 stykker som bidro i leteaksjonen. KOLjuniors stilte med Ivan, Harri, Simen og artikkelforfatter. Etter litt briefing bar det inn til Søndre Ulland går, hvor vi etter litt om og men ble delt inn i lag og dro tilbake igjen til Kjennerud. Med beskjeden om å lete på alle stier vi fant (rimlig ish egentlig) dro vi til skogs. Team Simen og meg fant ikke no særlig, men Harri og Ivan hadde visst hatt litt action med en campingvogn som kanskje var låst, men som ikke var det likevel. Etter en snau time var vi tilbake igjen på Ulland, og kl ble vel litt over 2 før vi fikk et nytt søkeomåde. Det bar tilbake til Kjennerud, men kl var ikke halv 3 før vi kom igang, og med rykter om at søket kom til å ta 2 timer ble vi meeeeeeeeget skeptiske. Med lite mat og kanskje litt lite klær (det var særr 4 grader i natt, sick) passet det bra at Jorunn kom forbi og fikk overbevist letemannskapet om at vi burde komme oss hjem. Hadde til syvende og sist ikke så mye å si at vi dro hjem, da mannen (la oss kalle han Mr. J) ble funnet 1,5 km unna Søndre Ulland går. Vi var rimlig på bærtur (litt tidlig med bærsesong enda?) med andre ord.

Natten var likevel ikke bortkastet på noen måte. For det første fikk vi trent med reservelykta. Dersom lykta går på Jukola er vi forbredt! Dessuten fikk vi jo jogget litt på natta og sjekket at alt fungerte. Men det viktigste er kanskje all den lokalkunnskapen vi fikk! Vi lærte om Ullandåsen, Ullandskolen (der var det skole førritida, men nå er det bare et grendehus selv om det fortsatt heter Ullandskolen på kartet), Lurdalskolen, en litt dodgy kis som bodde på en gård, kuldedumpa nede ved innkjøringa til Grønnli (?), diverse kommunegrenser mellom Kongsberg, Øvre Eiker og Flesberg, og sist men ikke minst Sagbakkene (der sto det en gammal sag førritida, Sigrid Siggen Sagg og Sugg osvosv). Neste sykkeltur rundt Lurdalen blir guidet!

www.laagendalsposten.no

1 kommentar:

  1. Takk for strålende innsats. Det er greit at noen må på bærtur når det er et stort område som skal søkes gjennom, men ingen visste hvor han var. Og takk og pris for at han ble funnet sliten, men i god behold. Under jukkola blir det neppe så kaldt som det var i Lurdalen i natt, men jeg regner med at tempoet i løpinga vil bli noe høyere. Lykke til med Jukkola!

    SvarSlett