Våååååååår

For meg er april selve symbolet på våren. Det er ikke før i april veiene er bare og sykkelen kan tas ut. I år ble det annerledes.

Da jeg våknet i dag kunne jeg skimte asfalt her i Trondheim. "Jess" tenkte jeg. "Etter skolen kan jeg sykle". Da skolen var slutt småløp jeg hjem og fant frem sykkelen. Ingenting er som den første turen på våren! Jeg hadde litt problemer med balansen, men kom fort inn i det. Man glemmer virkelig aldri å sykle. Har man lært det så har man lært det. Jeg fikk ikke å syklet så lenge før middag, men jeg rakk noen runder i gata også fikk jeg slædda litt. Det var litt kjedelig at ingen andre hadde tid til å leike, men det er dems problem. De kommer til å bli eid i slædding i morra.


(Merk: Bildet er ikke fra syklingen i dag, det er kun ment for å illustrere. Legg for øvrig merke til den aktive hjelmbruken. )