Hvorfor melder man seg på et NM når man kun er en aktiv påske- og vinterferie gå’er? Jo, det skal jeg si deg. Agni ringer deg 2 uker før konkurransen og lurer på om du ikke har lyst til å fylle den siste plassen på OSI’s 2-lag. Hun tilbyr seg selvfølgelig å ordne alt, og ikke minst ta den litt flaue sisteetappen (hvor vi garantert vil komme sist inn). Uten helt å tenke meg om sa jeg glatt ja.
Frem mot den siste helgen hadde vi det mye gøy med å le av at jeg skulle stille i NM, men det var først når jeg satt meg ned å så starten av ”ski-nm-uka” at jeg virkelig innså at absolutt INGEN av de som stilte til start kun var ferie-aktive-løpere. Det hjalp ikke akkurat på at alle hadde trikot, mens alt jeg har i skapet er min swix skibukse fra vårspretten 07, og kol jakke med matchende vest. Men flaks som jeg har hadde Andreas over gangen en gang i tiden gått noen konkurranser og hadde tilfeldigvis den gamle trikoten liggende på hybel-hylla som jeg kunne få låne.
Uviten om egentlig det meste dro jeg inn til oslo for å lade opp hos fjogg, ettersom bilen til stokke gikk 07:15 neste dag. Etter litt kveldsmat, hjemmevideotitting, og litt Lara Croft senere nærmet klokken seg 12, og vil ble ganske samde om at vi burde legge oss. 10 min etter lyset ble slukket børt latteren ut og det ble nok en runde med å dele våre fantasier om hvordan vi kom til å ta oss ut dagen etter, og ikke minst hvordan vi skulle veksle.
Natten gikk, og dagen kom. Alle som har vært med Agni på tur vet jo hvor stressende det kan bli å rekke noe, men denne gangen vil jeg si vi klarte oss meget bra. Da vi entret arena kom følelsen av o strømmende, og ikke minst "dette kan jeg". Velkomstskiltet var på plass, matteltet, løypeprofil, dovogner, storskjerm, og i stede for tunneltelt var smørebrakkene oppe å gikk for full fyr. Selv hadde vi det ganske festlig der vi gikk å pratet tisle-tasle-språk mens vi la slagplaner for skjultkamera opptak, og ikke minst la ned taktikk for hvordan vi skulle filme vår egen veksling. Alt etter det skjedde i rask film. Vi gikk det vi kunne på ski, kom i mål smilende fra øret til øret, så på de store gutta og ellers gjorde det vi er best til – henge på samlingsplass. Som spådd kom vi på desidert sisteplass, vi hadde dårligste etappetider, snakket når vi vekslet og veivet med armene, og følte oss generelt ganske feilplasserte mellom en oppvarmende pølsa på ene siden og johaug i intervju på den andre. Men for all del, virkelig noe som må oppleves!
Jeg bør vel nesten nevne at også Ingjerd, Eline og den ekte Mari "Myr" var å se på startsstreken sammen med en haug av andre o-folk. (De ble 45 hvis jeg ikke husker helt feil) Tommi var også på plass og luftet bever drakten. Og ellers var det en svært bra dag, hvor vi traff på mange kjente fjes, spiste banos og fikk bull-effekter oppetter øra av OSI (takk for det). Opplevelsen ga mersmak, så til nesteår har planer om å stille lag for KOL. Da blir reisen litt lenger (steinkjer, http://www.ski-nm2011.no), men det er så absolutt verdt det!
